Med to ganske små familiemedlemmer på besøk må man dekke bordet med sin fineste stas. I går kveld dekket vi bordet med skåler og kopper og kar og tomater og deig og ost og godsaker. Pizzabakerne tryllet frem de underligste smakskombinasjoner. I dag morges dekket vi bordet igjen. Jeg fant fram alt som ikke kunne krype og gå og lot det stå til. Et fargerikt fellesskap var under oppseiling og oppføring. Det hele ble en morgen med et iherdig malerfokus. Kun avbrutt av legobyggepauser, kjeks-jakt i skuffene, NRK-super og bestialsk søskenkrangling. Det ble en morgenstund med tull i munn. Multitasking tatt til nye nivåer. Og mens disse to små gjorde alt på en gang så malte jeg et lite bilde. Det første på lenge, lenge, lenge. Ikke bra, men bra allikevel. Ikke flott, men flott allikevel. Ikke kjedelig men gøy allikevel.