Naturen sparte ikke på effektene i dag. Solen trakk pusten og strakk seg opp fra havet i sin vakreste stas.  Når magien starter dagen er det å gå to kvartaler ekstra for å oppeve den ingen pris. I stedetfor å komme fortest mulig innafor, gikk jeg litt ekstra uttafor. ned til havet. Ned til Sjøhusets brygge. Havflaten var nypusset for anledningen. De trøtte små krusningene tok i mot skyenes speilbilde mens solen strakk sine farger mot oss som så dem. Og jeg var ikke helt alene. Heldigvis er det håp for menneskeheten. Det var flere enn meg som stod der. Og vi bare sto. Stille. Dette var høytid for vi som liker ute. Nå har jeg bilder i hodet som varer hele dagen. Og solens vakre lysshow smakte ennå bedre med en kopp kaffe fra Jordbærpikene i hånda. Den fikk jeg fra en egen liten solstråle litt lenger oppe i gata. En god start på dagen.