Akkurat nå er jeg innhentet av både fortiden og fremtiden. Kona kommer hjem om 2 dager. Det vil si at i 20 dager har huset vært spart for støvsugerlyd, swiffer, swuffer, swaffer, jiffer og juffer. Vaskevann og vaskebøtter. Og det har jeg og. Jeg har forsøkt å sitte så stille at jeg ikke hvirvler opp støv. Jeg har gått med smitteverndress og munnbind innenfor husets fire vegger. Jeg har ikke brukt vask, komfyr, dusj eller strykejern i tiden mens hun har vært borte. Jeg har spist smulefritt brød og kun gjort bommelom på jobben. Men skulle du ha sett! ALLIKAVEL. ETTER ALLE MINE FORHOLDSREGLER, HAR DET KOMMET STØV INN OG LAGT SEG OVERALT. OVERALT . FAEN!. Så i dag kom herr Kjøkkenrenggjøringsmiddel og fru Støvsugerpose og prikket meg på ryggen. “Ehemmmm!” sa de.
“Æ vet`”, svarte jeg.
