Jeg har stoppet opp mange ganger. Bare stått. Av og til tenkt. Men oftest bare stått. Jeg har stått med øynene åpne og sett. Jeg har stått på en parkeringsplass ved gamle Domus. I en bakgård bak det gamle teatret. Nesten uti veien ved Gartnerløkka. Utenfor musikkens hus. Jeg har stått og sett. Ikke så lenge, men allikevel lengre enn jeg pleier når jeg stopper opp. Jeg er nok muligens mer mottakelig for inntrykkene av det jeg ser på gir enn mange andre. Men allikevel tror jeg det er et godt og lurt tips å stoppe litt. Stå stille og bare se. Ingen kritikk, ingen ros, bare iaktakelse. Stå å se.
Dagen blir litt annerledes etterpå. Til det bedre.
Hill, hill Gadekunst.