Dagens første måltid ble innledet med en overraskelse for meg selv og min gane. Et tradisjonsrikt måltid basert på erfaring og vane. Frokosten lages på autopilot. For alt som skjer innenfor den første halvtimen etter at vekkerklokka har startet har fått meg opp av senga er rutine. Inn på badet. Vann i fjeset. Vaske det som vaskes må. Fuktighetskrem med blåbær-duft. På med klærne. Inn på kjøkken, sette på kaffevann. Strekke seg inn kjøleskapet, ta ut smør og syltetøyglass fra hylle nr. 3. Åpne skuffen i benken og ta opp to stk. ferdigkutta speltbrød-skiver. Smøre 2 skiver. Helle kaffe opp i koppen. Det er først når jeg setter meg ned med 1 kopp kaffe og 2 skiver brød med syltetøy at jeg er i gang. Jeg sitter ved stuebordet og åpner avisen og tar et bit av  skiven. Endelig  våken og klar. Jeg var ikke kommet lenger enn side 2 i avisen når jeg kjente forskjellen. Hælvete! P-t-p-t-p-t! Bort i vasken og spytte ut. I min semi-sovende tilstand hadde jeg klart å smøre salsa på skiva i stedet for syltetøy. Og den overraskelsen en får når en forventer en smak og får noe helt annet er ganske klein, spør du meg.

Jeg har lært nå at glassene til Jordbærsyltetøyet og til Country Ketchup Salsa Chile er ganske like men innholdet forskjellig. Samt at jeg har dårlig luktesans.