Jeg stod like bank Bernt Balchen og så opp mot himmelen. Det var bare meg og han. Og vi ble ikke lagt merke til. Jeg stod like stille som han. Vi skuet begge to på alt det skiftende vakre som var akkurat da, akkurat der. Den stille himmelske eksplosjonen der ute. Det var såpass tidlig at de fleste stirret tomt ned i bakken i det de passerte. Søvntunge på vei til jobb. De så ikke det jeg og Bernt kikket på. En himmel hvor solen ikke syntes. Kun lyset den sendte ut var skimtbart. Men hvilke skimt. Solens kalde morgenstråler varmet mitt allerede varme hjerte. Langs kanten av skyene og under deres teppe lyste solen. Den ropte ut at en ny dag var på vei. Den var bak skyene så den så ikke at meg og Bernt så hans vei. Allikevel vinket jeg og sa ; God Morgen Sol.