
Å sitte i 2 timer bare for å bli bankerott. Blakk. Ribba til skinnet. Knust. De sier jeg må være snill og en god spiller nå jeg setter meg ned ved bordet sammen med en seksåring og et brettspill. Se gjennom fingrene med ting og hjelpe henne på vei inn i Monopol sin finansielle verden. Jeg lurer på hvorfor det ikke går andre veien også. For hun var nådeløs med sin bestefar. Selv om jeg hjalp med matematikken og økonomiske råd og tips innen eiendomsforvaltning var hun totalt samvittighetsløs når sluttspillet nærmet seg. Med min smygende kattebrikke snek jeg meg stille på lydløse poter og kastet terningen så forsiktig jeg kunne. Dessverre fulgte hun godt med og gjorde meg ingen tjenester angående redusert husleie. Hun smilte stort faktisk når pengene mine forsvant. Gatene ble pantsatt og skattemyndighedane banka på døra. Selv om vi er i nær slekt godtet hun seg ved å påføre meg økonomisk ruin.
Og slikt skal man være bestefar til.
