Også i år ble jeg nissetrengt på selveste julaften. En gang nisse, alltid nisse. Det er ikke hver dag en får mulighet til å skremme livskiten ut av barnebarna. For jeg har skremt dem etter tur når de var små. Litt ut på kvelden gav jeg beskjed om at jeg måtte ut å nisse. Så jeg forlot det selebre selskap og snek meg ut, tok en total makeover og snek meg inn igjen. De to største la merke til at nissen hadde samme sokker som bestefar i år. En tilfeldighet spør du meg. De ante andre ting enn ugler i mosen. Men dem om det. I år hadde jeg ett nytt skremselsobjekt. Et lite individ på to og et halvt år som enn å ikke har sovet godt etter julaften. Hun fortalte meg om nissen og hvor skummel han var i det jeg returnerte til stua og juletreet. Hun koblet i alle fall ikke det med sokkene. Jeg ble behørig informert om nissen som hadde besøkt dem. Hun får leve i uvitenhet et år til, kanskje to. Men før eller siden er det vel en av søsknene som avslører den nedslående sannheten. Nissen er og blir bestefar. Og faktisk får jeg høre gjennom hele året at jeg er en nisse, fra mange hold. Så nissen finnes. Han heter Tomm og har bursdag i dag.
