Traske for å tenke.

 

Hvorfor er det slik? Når det er tenketid for tomme tanker reiser jeg meg. Jeg er en av dem som ikke klarer å lukke øynene, sitte stille, og konsentrere meg når jeg får en utfordring og noe å tenke på. Av en eller annen grunn reiser jeg meg opp fra min behagelige regulerbare kontorstol ved mitt flotte regulerbare kontorbord. Jeg forlater den rykende kaffekoppen jeg akkurat har hentet meg. Jeg går bort og ser på kopimaskinen. Helt uten grunn. Jeg lener meg inntil veggen på møterommet og ser på en avslått monitor. Jeg står og ser tomt ut gjennom vinduet. Det er ingenting å se på, men jeg står der allikevel. Jeg står og tenker. Jeg går rundt i gangen med et tomt blikk og en badeball. Jeg går sikkert et par hundre meter i en gang som er 7 meter lang. Jeg går inn på do uten verken å måtte bimme eller bomme. Ned trappen og opp trappen. Hodet jobber med noe mens jeg gjør ting jeg ikke husker. Det er rart at det virker sånn. For det er ofte akkurat i en slik zombievandring at den gode ideen kommer. At problemet blir løst. Først når kaffen har blitt kald setter jeg meg ned i min gode stol igjen.

Ofte med en god ide.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s