Naturens eget lysshow overgikk mitt eget i går. I andektig semireligiøs undring stod jeg på Hamresanden og så solen gå ned. Det var så nasjonalromantisk at det grenset til porno. Det hele begynte noen timer før. “Skal vi gå en liten tur?”, spør Maya, kona mi. Jeg var opp av sofaen og hadde på meg støvlene, turtøyet og sekken på ryggen raskere enn en Tesla kan akselerere. Helt nonsjalant satt jeg på gulvet foran henne, siklet litt og logret vilt. “Okei da, hvis jeg absolutt må”, svarte jeg. “Hvor skal vi gå?” spurte hun. “Ikke så langt, helst”.
Valget falt på Varen på Lømslandsheia i Tveit. Den ligger der. 190 meter over havet uten trær foran. Akkurat passelig liten lang nok runde for en kveldstur i stille vær. Og går du i dag så gå turen mens sola går ned. Naturens elleville jublende himmel fasinerer om dagen. Den kalde klarte vinterlufta fylles av farger og fanges av linser. Og vi så solens første nedstigning fra Varen. Denne lille toppen i Tveit. Det er en liten og lett tur. Bare 2,5 kilometer lang rundtur. Men den er fin. Veldig fin. Litt opp og litt bort og plutselig er du i åpent høyskogsterreng. Er du høyspentintolerant burde du ikke gå her. Vi følte rett og slett hårene reise seg i nakken og hjertet dunka fortere i det vi gikk under høyspentledningene der oppe. Hårene la seg igjen i det vi passerte før de igjen steg i det vi nærmet oss Varen. Stien går ganske nærme en bratt skrent og utsikten blir bedre og bedre. Et par steder er det fine bålpølseplasser også. Men vi trengte ikke bål for å se lyset og finne varmen i går. Himmelen spektakulerte oss. Himmelen var mer oransje enn appelsinen vi skrelte. Vi satt en stund stille og bare nøt naturen. Gudd å fint.
På vei hjem stoppet vi opp ved Hamresanden og så solens siste nedsenking bak heiene på andre siden av fjorden. Av og til ser naturen kunstig ut. Det var så flott at det var falskt. Som sagt, nasjonalromantikk på grensen til porno. Gudd.
Og igjen takk til Tveit Turlag som gjør det lett å finne frem.
Turkart; https://www.ut.no/tur/2.21774/
og
! 