De er levende begravd i dag. Av snøen som falt i går. De fine formene er dekket over av nye fine former. De vakre figurene så jeg for bare en uke siden. Naturens flyktige erotiske kunstverk. De ble skapt av noen kuldegrader som blandet seg med noen varmegrader som igjen ble fryst ut og varmet opp og kjølt ned. Nok en gang fulgte jeg etter øynene innover i skogen. Inn mot Heietjønn oppe på Lømslandsheia i Tveit. På jakt etter Chaga (kreftkjuke/Inontus Obliquus). Jeg fant Chaga men jeg fant mer. Jeg fant naturens motiver over alt. Naturen er den perfekte formgiver. De små kuldegradene som lurte i skyggene lagde former av vann. Og de små solstrålene som snek seg forbi trestammene polerte med sine varmegrader. Det var underlig vakkert hvordan istapper vokser nedover og oppover og små vanndammer blir til storbykart.
Inne ved Heietjønn ventet blåisen med sitt smilende lys og gamle historie.
På turen opp går jeg forbi noe skummelt, noe fra TwinPeaks og Twilightzone; Vinkjellermyr? Til og med jeg klarer ikke assosiere meg fram til hvordan det navnet ble til her inne. På samme turen er det mange små fine utsiktstopper, et gammelt tysk flyvrak, ei hule hvor Ole Høiland gjemte seg og uendelig med flott skaperverk.
Turene i Tveit er alltid fine. Det er lett å finne fram og godt merket. Hill, hill til Tveit Turlag. Turen inn til Heietjønn er topp. Det er egentlig bare å ta den.
