Min mor husker ingenting nytt lenger. Hun som hentet saft til meg når jeg var liten og tørst. Hun som smurte matpakken min. Hun som la teppe over meg når jeg var kald. Nå legger jeg et teppe over henne fordi hun er kald. Hun sitter i stolen og hun kjenner meg igjen. Men det er ikke så mye hun husker lenger. Hun lever i nuet. Hun smiler når jeg kommer. Hun sitter og ser på TV, men glemmer fort hva hun ser. Hun husker nesten ingenting av det som skjer rundt henne. Hun som var kryssordmester.  Når jeg kommer på besøk spør hun om jeg bor på hytta. Hun husker den. Noen gamle minner sitter fast. Jeg svarer at vi ennå ikke har flyttet ut på hytta. Den vesle hunden jeg har til låns hopper opp i min mors fang og hun koser med den mens hun igjen lurer på om jeg har flyttet ut på hytta. Jeg svarer at det er ennå litt for kaldt til at vi flytter ut på hytta. Vi venter til det blir varmere. Den lille hunden koser seg i fanget. Min mor koser seg.

Så går jeg ut på kjøkkenet og vasker opp noen glass. Jeg vanner noen planter før jeg går inn til henne igjen med litt drikke, jeg finner også frem noe hun kan spise. Hun kommer ikke så lett opp av stolen lenger. Kroppen er svak. Hun blir glad for et glass Biola og spør om jeg bor på hytta. Jeg sier at vi snart skal flytte ut. Så forteller hun meg om Bergen og den fine skoleveien hun hadde. Gjennom parken med all den flotte blomstrende Rododendronen. Og om hennes bestefar, min oldefar, som var smed og hadde laget gjerdet rundt akkurat den parken i Bergen. “Så flott”, sier jeg. “Så fin skolevei du må ha hatt og var du ikke stolt av bestefaren din som var en flink smed?” Hun forteller mer om skoleveien og gjerdet rundt parken. Jeg har hørt det 100 ganger før, men for henne er det første gang hun forteller meg det. Så jeg sitter og lytter. Slik kan det være med demens. Mens jeg går rundt og slår på lysene for kvelden kommer hjemmesykepleien. Jeg går bort og klemmer min mor og sier “hadde”. Den lille hunden har slikket henne ren på hendene. Hun smiler og synes det er stas at jeg kom på besøk. Så lurte hun på om jeg skulle ut på hytta.

Hun lever i nuet.