Jeg havna på akutten i går. Skulle egentlig bare til legen men så havna jeg altså på akutten med hjertet. Jeg ringte selvfølgelig hjem til min kone. “Sier du det”, sa hun, lett i stemmen. “Hmmm?” fortsatte hun og la på.

Det viste seg jo senere etter et utall prøver at det ikke var så galt, men føre var er jo alltid lurt.

Det hadde tydeligvis også min kone tenkt.

For da jeg litt uventet for henne, dukket opp i god behold hjemme, hadde det skjedd store forandringer.

Huset var ominnredet. Nytt bad. Alt verktøyet var solgt unna. Tøyet mitt var hos Fretex. Hun hadde fått seg en fin ny boble frakk av den dyre sorten samt en fin liten pynte hund.

“Så det gikk bra”, spurte hun, ikke like lett i stemmen.

Rent bortsett fra det er jo alt dette vrøvl. Kun avspilt i mitt hode.

Sannheten er jo at hun var bekymret. Det gikk fint med meg. Jeg kom hjem. Og av og til passer vi Gismo. En uderlig liten hund min sønn eier.