Makrælen æ kåmen. Da ble det makrell til middag i går. Fiskemiddag i det grønne. Inne i skogen som er inne. Vi har ei i familien; Sa, som flytter ute inn og inne ut. Det ligger i sjela hennes. Hun er født i Thailand. Der er det ikke like mange dører og årstider som hos oss. Skille mellom ute og inne er ikke like stort. Ytterjakker er mangelvare og termometre unyttige. Men nå bor hun på Søm, ikke langt fra oss, sammen med vår sønn og deres tre barn. Hun kommer fra en familie som er flinke med mat, med alt som vokser og gror. Hun har tatt smakene med til oss smakløse nordmenn. Når jeg var liten trodde jeg at grønnsaksverdenen bestod av poteter, gulrøtter og neper. Samt ett og annet kålhue. Men de traff man som oftest på gata. Og når makrellen kom hadde vi stekt makrell og makrellkaker de tre neste månedene. Selvfølgelig servert sammen med langtidskokte gulrøtter og poteter og smelta smør.

Makrellen servers annerledes nå. Svigerdatter dekker bordet med et ukjent antall typer grønplanter som alle kan spises. “Ta et blad fra den planten der ute. Fyll den med makrell, nudler, sitrongress, rabarbra, lime, hvitløk, koriander, mynte og 5-6 ting til og rull det sammen.” sier hun. Og vi adlyder. Og sammen med en saus som er chillimoderert ned til norske ganer er måltidet topp. Smaken er himmelsk. Makrell har aldri smakt så godt.

Og har du en Hosta i hagen, så smak på den. Best i smaken i mai og juni visstnok. Kan bli litt besk når den blir for stor.