Vi dro sydover i ferien. For en ferie har begynt. Fri fra jobb i noen dager fremover. Fri til å gjøre som kona sier. Vi gjør alt i felleskap, 50/50. Hun sier og jeg gjør. Og noen ganger gjør vi det sammen. Og nå ville hun sydover, til syden. Til sol, strand, varmt vann og sand mellom tærne. Svale strandkafeer og smilende mennesker med de samme ambisjonene som oss. Finne roen. Vi hoppet i bilen og kjørte sydover fra Kristiansand. Til en by hvor jeg en gang bodde og lærte mine første ord. Til Mandal. En perle av en sørlandsby med et strandområde som bare er Danmark verdig. Der ligger strendene på rekke og rad. Sjøsanden, Lordens, Kanelstranda med flere. Og vannet ønsket oss lunkent velkommen. Det kjølte ned sandsvidde fotsåler. Det var gode vibber i hele Mandal denne dagen. Og mens Maya varmet opp batteriene gikk Lucas og meg gjennom skogen til Lordens. Stranda nedenfor Mandals ekstravagante hytte til en fordums turist. En lordehytte. En feriebolig for sønnen til en utflyttet mandalitt med suksess i Skottland. Lord Edvard Salvesens Risøbank er et fint sted. Fin park, oppgradert drivhus og nok bygninger til å romme reisende fra Skotland. Strande på Lordens har finere sand en på Sjøsanden og kjentes godt for slitne tær. Senere tok vi med oss noen jeinebrett og gikk ei runde med diskgolf. Det var godt i skyggen av trærne for dagen var varm. Dagen avsluttet vi på en flytebrygge med hyggelig middag langs mandalselvas bredde. En dag i syden smakte godt.