Vi måtte bare. Brennevinstjønna lokka. Vi lærte jo en gang om en fyr som gjorde vann til vin, så hvorfor ikke? Kanskje noen hadde dradd kunnskapen ennå lenger. Så vi la i vei. Denne gangen bare 3 mørkemenn. “Resten er kanskje avholds”, tenkte jeg. Inn i mørket, inn i skogen.

Stien ledet oss over Sjøhei med sin utsikt som i stummende mørke er som alle andre utsikter; mørk. Videre fant vi et lite og fraflyttet bruk langt inne i skogen. Tveit Turlag har som vanlig gjort en strålende jobb med merking av løype og info-skilt på ulike steder. Sjømyr hette plassen og vitnet om slit. Det var her de virkelige farmen-deltakerne levde. Et hardt og tøft liv. Men kanskje godt også. I 1910 flytta ei gammel enke inn, 60 år gamle Karen Ånonsen Gåseland. I følge rykter var hun grov i målet. Men snill var hun. Hun huset mange på dette lille bruket. Blant andre Treske-Nils, den litt lutrygga knallsterke fyren med talefeil. Han som på tragisk vis døde for tidlig. Men det var ikke å se på forfalne hus vi var kommet. Vi fortsatte mot det forjettede vann.

Da vi endelig kom til Brennevinstjønna og smakte på innholdet skjønte vi at vi hadde blitt grundig lurt. Kanskje det er noen avholdsfolk som har gjort det omvendte av han andre fyren. De har gjort Brennevin til vann! Akk ja. Snytt for det vi så for oss fortsatte vi.

TreskeNils har sin egen bauta. Bitte liten men inntrykksfull allikevel. Et minnesmerke der han en gang frøs i hjel. I jula 1933 døde han her. Noen trodde han var borte og andre trodde han var hjemme. Så ingen gikk ut for å lete. Han frøs i hjel bare 300 meter hjemmefra. En trist historie. Steinen var lett å overse, men når vi først fikk øye på den var den stor i all sin lille prakt. 



Det er en fin tur og vi passerer flere steder med oppslag om stedets historie.

Nok en gang Takk til Tveit Turlag som gjør det lett for oss andre-