De grønne fingrene til Maya er om mulig ennå grønnere i år enn i fjor. Selv har jeg ikke grønne fingre, selv ok jeg ofte blir kalt både for en løk og et kål-hue. Jeg er bare grønn, men ikke i betydningen av flink med planter. Første pandemiår investerte vi i et helsikes drivhusbyggesett til hagen. Etter mykje banning og iherdig surmuling fikk jeg det skrudd sammen og satt opp og Maya inntok bygget. Suksess fra første forsøk. Maya dyrka så det holdt. Grønt i kilovis. Drivhuset har vi hjemme og vi har et palle-drivhus på hytta. En slik Euro-pall med kjøpt pallekarm x 2 + kjøpt kina-produsert multibyggesett-topp øverst. Og kjøpt jord og kjøpt frø og kjøpt ennå mer. Agurkene vi dyrker her koster mer enn de på Meny. Men etter kun 17 år med gode avlinger vil sannsynligvis kiloprisen gå ned under 213 kr. Vel, kanskje en liten overdrivelse, men Hageland og Plantasjen vet å ta seg betalt for sine små tak og ekstrautstyr til pallekassene. Tror det var rundt 1200 for topp til en halv pall. Maya skulle utvide med to pallekarmer på hytta og jeg ble sendt ut i kjøpsærend. Heldigvis var de utsolgt når jeg var der oppe. Det kan ikke være så vanskelig tenkte jeg og fant fram sag, skruer, drill og byggeplast. Og vips!

En kveld med kos og byggemeditasjon og palle-toppen stod der.

Klar til å varme og skjerme artisjokker, agurker og tomater. I den flate blir det basilikum og ymse salater. De bor fortsatt hjemme, men snart skal de på ferie de og. Til hytta i Korsvikfjorden. Sammen med Maya og et kålhue.