Når det er tid for å bruke stemmene vil nok enkelte sette i gang å synge. Andre synes det er forstemmende og holder seg innendørs. Kanskje like greit, men det er altså tid for pointilisme. Pek på den du vil ha. Pek på den personene du vil skal styre og stelle og dulle og dalle slik at du kan gi faen. Ta et valg, og gjør et valg. Slipp stemmende løs, – det er vår sjanse til å påvirke. Stemmer du ikke så slutt å klag. Bruk stemmen i dag så kan du fortsette å klage.

Ellers så er vel Pointillisme  slett ikke et annet ord for valg eller prikkedøden men en malestil som bruker mange små prikker av primærfargene til å skape inntrykk av et stort

spektrum av farger. Teknikken bygger på tilskuerens synssans som ikke oppfatter prikkene en og en, men setter dem sammen til en meningsfyllt helhet. (Samme prinsipp har vært brukt til trykking av aviser, brosjyrer og slikt. Legg øyne helt inntil og du vil se at bildet er bygget opp av små prikker (raster), også flatskjermers fargetegning.)

Mer om pointilisme: http://blogs.princeton.edu/wri152-3/dlieber/archives/002188.html

Politikerne er som sopper. Noen er giftige mens andre er spiselige. Noen er lette å kjenne egenskapene til mens andre er vanskelige å definere. Man må være ekspert for å velge riktig sopp. Valgets kval og alt det der. Og nå er det valg. Vi bruker ca 99,9 prosent av året på å klage og fortelle hverandre i lunsjen om hvor ille alt er. Feil plasserte trafikklys, og busser som ikke går alltid. Dyre skatter og skatter på dyr. Bølgehøyder som bryter i strandsonen burde vært behandlet i et utvlag. Vi hater avgifter og hater utgifter. Vi prater om hvor teite politikerne er og hvilke ufattelig dumme valg de gjør. Vi kan ikke annet enn å klage. Litt ros burde vært gitt oftere. Politikerne gjør dumme valg konstant virker det som. Mens vi gjør vårt dummeste valg hver gang vi ikke stemmer. Engasjement er viktig. Og engasjement etterfulgt av handling er viktigere. Stem for svarte. Hver stemme er et lite engasjement. Stem på den soppen som smaker best.