Kunst-ig intelligens, eller ART-ificial Intelligence, er fint å ha i disse alene tider. Vi skal ikke omgås mennesker. Men ingenting hindrer meg i å omgås kjøkkenredskaper og plankebiter. Jeg lager ting. Jeg møter nye små sjeler på benken foran meg. Skapt av ting fra kjøkkenet og av ting som driver i land på hytta. Skjeene, gaflene og te-silene har allerede levd et liv blant mennesker et sted i verden. I et hus med folk. Plankebitene som driver i land har en gang vært noe. Kanskje en bit av en brygge hvor barn frydefullt har lekt men som en storm har slitt i stykker. Kanskje en bit av en båt som har forlist. Det vet jeg ikke, men de har en historie.

Og jeg lar historien deres fortsette. De får nytt liv og en ny sjel. De lever igjen.

Jeg står og fantaserer. Blant tenger og skrujern står jeg bøyd og bøyer gafler. Inne i mitt lille rom. Jeg vrir på teskjeer og ødelegger visper. Jeg ser rare ting i vanlige ting. Det har jeg egentlig alltid gjort. Gøy for meg men ikke alltid for andre.  Jeg lurer på hva skohornet kan bli helt til jeg vet at pastaskjeen kan bli en Pastosaur. Norsk Misjonssambands Gjenbruksbutikk har økt sin dekketøyomsetning betraktelig siden jeg begynte med dette. Tror kanskje betjeningen korset seg aldri så lite i det jeg kom til kassa med totalt umatchbare skjeer, gafler, teskjeer og en visp. Men dem om det. Jeg trenger jo egentlig alle de velsignelser jeg kan få, – så , takk. Noen poser klinkekuler og en tur i fjæra ordnet resten av utstyret.

Så stod jeg der og lot tankene fly og fantasien få fritt spillerom. Av og til løp jeg inn i stua og tok en avsjekk  av hva jeg holdt på med. Enten rista kona på hodet eller så smilte hun. Og smilte hun løp jeg inn igjen og foredlet ideen. Rista hun på hodet viste jeg at dette var moro bare for meg.

Jeg synes det ble litt kult, de tingene som fikk kona til å smile,  men det er kanskje bare inne i mitt forskrudde hode.

Et det noen andre som synes dette er en god ide?

Uansett så kommer hele slekta med ukjente og kjente til å få harde pakker til neste jul.

Som en del av en 24 timers live sending fra Kristiansand fikk vi i Bigwig besøk av Kvadraturforeningen som lurte på hvordan i all verden lager vi lysshowet. Litt underlig å få spørsmål om lysshow for to lyssky individer som oss. Lett stotrende og rødmende klarte vi å forklare oss i passgang og undertoner. Dessverre kan ikke virkeligheten redigeres og klippes kortere så dette ble et innslag i stil med hun som flytter inn i ulike heimer og institusjoner. Dette er ikke fake-news. Det er BigWig News. Det er gøy å bli satt pris på og gøy å fortelle litt om vår lille rare verden. Hvor mye jobb som egentlig ligger bak de 5 minuttene som lysshowet varer. Puh. Vi lager også mye annet enn kirkeshow. Vi lager facebook-filmer, visittkort, PowerPoint, firma-filmer, Virtual reality og SnapChat filtre. Men lysshow på en kirkefasade er spesielt. Sefilmen og forstå litt mer. Om du ikke gidder det så kom i alle fall opp til Torvet og se showet Live nå i dagene før jul.

Nå er jeg absolutt så stolt som en sørlending har lov til å være. Stolt av meg selv og stolt av min kollega og stolt av Kristiansand som gjør dette mulig. I går hadde vi premiere på årets Julseshow. Et magisk, mystisk, spektakulært og vakkert lysshow,- håpte vi. Men premiere er premiere så vi vet aldri. Og når været i tillegg gikk i mot oss sank forhåpningen. Sørlandsk juelvær med vind og regn møtte de som kom opp til premieren. Det blir ikke mange tenkte vi. Vi tok feil. I det vi trykket på premiereknappen og gjorde klar panikk-knappen var torvet fult av våte og forventningsfulle søringer. Vi var allikevel nervøse i nervene for at julestemningen skulle utebli.

Men nå vet vi at vi klarte å spre litt varme på en sur dag, og vi går rundt og smiler. Etter flere uker med forberedelser og testing av effekter og forbedring av opplevelser har vi klart det. Alle de fine tilbakemeldingene etter premieren gleder oss som har produsert dette showet. Kvadraturforeningen i Kristiansand gjør det mulig for oss å gjøre dette. En stor takk til dem for at de har gjort Kristiansand om til en skikkelig juleby.  Og takk til alle dere som kommer å ser på.

Vi gleder oss masse. Konkurransen er i gang og bare noen få dager igjen til innsendingsfristen. Før jul i fjor fikk vi inn masse flotte tegninger. Vi håper på enda flere i år. Kunstnerisk skapt av barn i barnehager og skolefritidsordninger fra hele Kristiansand. Det er helt vilt fantastisk hvor flinke alle sammen er. Vi håper på det samme i år. Det er bare 3 dager igjen til tegningene må være sendt inn. Tre av tegningene velges ut og går inn som en del av juleshowet. Det er så flott at så mange gleder seg til juleshowet. Og mens barna sliter ut tusjer og fargestifter kan vi andre bare glede oss til en ekstra dose julestemning. Showet har premiere 12. desember.

Mer om tegnekonkurransen finner du her;

https://kvadraturen.no/nyheter/hvordan-vil-du-at-domkirken-se-ut-paa-3d-lysshowet/