Raising the Roof. Hvor stor er din takhøyde.

Det er så lett å se gjennom dem. Gå utenom dem. Gå rundt dem. Det er så lett å ikke se dem. De hjemløse, de fattige, de sultne, de tiggende, de skitne, de annerledesfolka, de som ikke tror det samme som deg. Dette gjør foreningen Raising The Roof i Canada, noe med. De hjelper hjemløs ungdom. Og reklamebyrået Leo Burnett i Toronto med Art Director Anthony Chelvanathan har hjulpet de med denne kampanjen. Hill, hill.

http://www.raisingtheroof.org/

http://www.marketingmag.ca/news/agency-news/leo-burnett-toronto-brings-home-andy-awards-50346

Tilbakesteg for fremskrittet. Facebook virka i går.

En facebook venn gjorde meg i går oppmerksom på en litt uvandt og generaliserende facebookforside. Et av våre politiske parti hadde valgt å bruke et nyhetsssitat som sitt profilbilde. Partiet har tidligere blitt beskyldt for å være fremmedfiendtlig og de har jobbet hardt med å riste av seg et rasiststempel. Personen som valgte å legge ut dette bildet er muligens ikke en av dem som jobber hardest for akkurat det. Ei heller liker han folk av utenlandsk opprinnelse. Svensker, dansker, islendinger og tibetanere er muligens ikke regnet som utlendinger i denne sammenhengen. Ei heller innbyggere av Australia, Brasil eller Barbados.  Bildet skapte mye engasjement på kort tid. Mange kommentarer. Saklige og usaklige her også. Spesifikke og generaliserende. Men det endte med at fotoet ble fjernet senere på dagen.  Fremskrittspartiet fikk et aldri så lite tilbakeskritt i går, og påskevikaren som styrte Frp-facebook har trolig fått nye ansvarsområder.

John of God. Jeg kjenner tre som er hos han nå, og for noen dager siden var Oprah der.

I Brazil lever det en mann som har fått tilnavnet: John of God. João Teixeira da Faria besitter en uvanlig og ufattelig historie. Han utretter ufattelige og uvanlige ting. Han er muligens den healeren i verden som har blitt mest omtalt og omdiskutert. Han har blitt kalt mye rart, men oftest av alt,- John of God. Han utretter ting i sin Guds navn. Jeg kjenner tre stykker som hver for seg trenger hjelp og healing. Med ulike motiv reiste de ned til Brazil for en uke siden for å møte John of God. Det skal bli spennende å prate med dem når de returnerer. Vi som bor i vesten har blitt oppdratt med at healing er for tullinger. For softinger. For blaudiser. Det er matematikk som fikser mennesker, ikke tro og energier. Legestudiene tillater ikke rom for ubeviselige ting. Men de av oss som tror at ikke alt kan forklares med matematikk lever et litt mer spennende liv,- tror jeg. Vi tror litt mer. Vi er kanskje litt mer åpen for at ikke alt er logisk i følge vår oppfattelse av logikk. Akkurat som medisin, virker helaing for mange. Jeg håper det vil virke for mine venner i Brazil.

Les mer om denne anderledesmannen på

http://www.johnofgod-healing.com/frm_healing_at_the_casa.asp

http://g1.globo.com/distrito-federal/noticia/2012/03/foi-uma-experiencia-muito-forte-diz-oprah-sobre-entrevista-com-medium.html

Facebook! Jeg liker ikke det noen liker

Bevistløshetens  øyeblikk.

Jeg trykker liker.

Thumbs up.Tommerlen opp.! Dette er bra! Jeg viser meg positiv til et innlegg eller foto eller vits eller middag eller dustebeskjed. Det er jo en måte å vise at du er positiv innstilt til en hendelse. Det står jo faktisk,- Liker. Så jeg trykker: Liker – på ting jeg liker. Å like, liker, likte, har likt. Et det noe jeg ikke liker, så hopper jeg forbi, ignorerer, eller skriver at dette liker jeg ikke. Men jeg observerte for noen dager siden et underlig hendelse,- men desverre ganske vanlig. 

 En facebookvenn, av en facebookvenn bubliserte en grusom beskjed. Hans kone, hans kjære, hadde dødd. Se på bildet over å se om du kan finne feilen. Altfor mange sover når de er våkne. Bevistløs i facebookøyeblikket. Faen ta. Ikke sov.

Båndtvangstanker.

Hunden er menneskets beste venn. Hundeeiere derimot . . . . .

Jeg digger egentlig hunder. Flotte dyr og  noen av dem er virkelig menneskets beste venn. I mange år hadde jeg hund. Jeg opplevde masse med han, – boxeren Ludvig. Mange flotte turer. Jeg gråt når han døde.  Og jeg gråt hele uken som kom. Jeg har ikke fått meg ny, for jeg vet hva det kreves. En dedikert eier. Jeg digger hunder. Men mange av eierene digger jeg ikke så mye. En folkerik dag i skiløypene på Vennesla sammen med storfamilien, kom det en laushund. Det er båndtvang i alle lysløyper. Allikevel går noen dustete hundeeiere med hunden sin løs. og mot oss kom et lykkelig beist av en Berner Sennen hund uten at eieren reagerte. Jeg gikk for å stoppe bikkja og ropte til en mann lenger borte: “er det din hund?”.”Ja!”, sa han og så på meg. “Det er båndtvang her, det burde du respektere”, sa jeg. “Det er mange små unger her”, sa jeg. Han så meg aldri i øyan, men tok bikkja i bånd og forsvant.

Dagen etter sa jeg dette til to hundeeiere jeg kjenner. “Det erke så viktig å ha bikkja i bånd”, sa de. “Båndtvang er båndtvang” , sa jeg. “Noen er redde for bikkjer og går her fordi det er båndtvang og her kan de slippe å treffe på lause hunder”, sa jeg. “Det er ikke så viktig”, sa de. “Men kan ikke dere gå til skogs, for så å slippe hunden løs “, sa jeg. “Men kan ikke de som er redde for hund gå andre steder”, sa de.

Noen hundeeiere er ikke alltid menneskets beste venn.

Organdonasjon

Har du no å gi vekk? Ett overflødig lem? Er det en kroppsdel du ikke har brukt på lenge, som kanskje andre kunne bruke. En kald skulder? Muligens en finger for mye? Det vil si,- Har du lyst til å gi noen fingeren? Det har jeg, men jeg vil gjerne at det skal være i ordnede former. Dette hjelper stiftelsen; Organdonasjon med. Jeg tok kontakt og sa meg villig til å donere kroppen min til et godt formål, desom jeg dør. “Den?” , – spurte de. “Den kroppen der!”, spurte de. ” Det er ikke seler vi vil hjelpe.” sa de og slo igjen døra. Så mine nedslitte kroppsdeler vil neppe dukke opp igjen hos andre. Om ikke da som utstillingsdukke  i klesbutikken for Blinde Menn Som Gir Faen AS. Men for alle dere andre,- hvorfor ikke registrere seg som organdonor. Det hjelper og nytter og redder.

http://organdonasjon.no/index.php?page=donorkort

Ikke bruk papir. Start påskogingen!

Papir er en fy-ting. Akkurat som Grethe Roede har fy-mat, har naturen fy-ting. Papir er en fy-ting. Den er vanskelig å komme seg vekk fra. Aviser, blader, dopapir, penger. Mye papir. Og papir er avskoging. Og papir er utrydding av dyrearter. I Norge er vi flinke på resirkulering av papir. Og merkelig nok, så er det ett av verdens verste avskogingsland, – Brasil, som også er verdens beste på resirkulering av papir. Kanskje også derfor. Annonsene jeg nå beundrer forteller på en smart måte at det ikke er for sent. Avskoging kan bremses og stoppes. Dyrearter kan reddes. Flott visualisering av problemet. Og annonsene er selvfølgelig fra Brasil. Reklamebyrået Gloria Communicacao i Brasil med Art Direcotr Arnaldo Stemberg. Hill, hill

Og dette kommer fra meg,- som liker å tegne på papir.  . . . .

Inkluderende sjokolade fra Freia

Freia Hvit Sjokolade Dette er en slik godnyhet. Sjokoladegiganten Freia tar et inkluderende ansvar for en av våre små og ubetydelige minoritetsgrupper. Og det er et riktig valg. For en stor bedrift som Freia, – en samfunnsaktør, må vise veg for andre. De er så store at de må være inkluderende. Ikke bare er det et smart markedsføringsmessig trekk for å utvide sitt nedslagsfelt, og derav inntjeningen sin, men også et riktig morlask valg..  Ved å lansere Hvit Sjokolade har Freia inkludert en av våre minste minoriteter til sin kundegruppe. Nemlig rasistene. Denne lille gruppen som bor så spredt, men roper så høyt av og til. Her får de en sjokolade de kan nyte uten fargenyanser på det ytre. Denne sjokoladen vil ikke fremkalle uønskede assosiasjoner ved inntakning. Mange medlememmer av fremmedfryktgruppene kan puste lettet ut. Endelig kan de planlegge påsketuren på ski.

Anatidaephobia

Jeg har snev av angst av og til. Panikkangst. En lammende følelse som setter hele kroppen i et “uvelsmodus”. Jeg vet hva det kommer av og jeg vet sånn omtrent når det inntreffer. Jeg tror kanskje vi alle har angster for ett eller annet. Hva vet jeg, vi snakker ikke mye om det. Det finnes mange underlige definerte angster. En av dem ble jeg oppmerksom på av en god venn.

Anatidaephobia

Anatidaephobia er definert som en gjennomgripende, irrasjonell frykt for at en blir sett av en and. De   med anatidaephobic frykter at uansett hvor de er eller hva de gjør,blir de sett av en and. Anatidaephobia er avledet fra det greske ordet “Anatidae”, som betyr ender, gjess og svaner og “phobos” som betyr frykt.

Hva er årsaken Anatidaephobia?

Som med alle fobier, har personen med Anatidaephobia opplevde en real-life traumer.For anatidaephobics har dette traumet mest sannsynlig skjedd i løpet av barndommen.
Kanskje den enkelte ble intenst skremt av noen arter av vannfugler. Gjess og svaner er relativt godt kjent for sine aggressive tendenser og kanskje den med anatidaephobic faktisk ble bitt eller flakset på.

Merkelig angst, men uhyre reell for den som har det. Forståelse for en person og evnen fra oss andre til å se er viktig. Men det gjelder jo alt og alle situasjoner. Å være til stede for andre er noe av det viktigste vi kan gjøre. Godt er det også.

A wintry little woodland at Dønnestad.

Noen har vært ute og sådd. Snøfrø. De spirer overrasket i vår nyvunne sørlandskulde og lager små trollskoger oppå snøen. På hvitkledde steinmurer langs Dønnestadjordene vokser de frem, vakre små skogholdt i miniatyr. Frostskodda danner et lunt bakteppe over kornåkre i vinterdvale. En times tid etter dette flotte synet sitter jeg igjen i mørket på Havsyn. Stille snø og tindrende stjerner med en måne på vei opp. Sjela får sin velfortjente ro mens jeg sitter og tenker på ingenting. På alle snøkrystallene de påstår er ulike. Det finnes vist ingen like. Men jeg kom over mange på min tur som umulig kan ha blitt sjekket.  . . . . . . . Tomme tanker i massevis.

Godt.