Kona sa at det kanskje ble litt mye øl i ferien og at det gjorde ting med kroppen min. Senvirkninger, elle fedme som noen kaller det. Okei, da. Jeg skal ikke kjøpe mye øl, jeg skal kjøpe lite neste gang. Og  Har man bestemt seg for å drikke lite øl, har Christiansands Bryggeri funnet løsningen. De er ikke alene, men de har en god variant av lite øl.  Så jeg gikk på butikken og kjøpte lite øl. Selvsagt ble jeg stolt av meg selv. Jeg klarer meg med lite, jeg. Ikkno problem. Og slik fortsetter sommeren . Sitter på svaberget. Skravler med slekta og nyter lite øl.

Etter et par øl og en romantisk komedie på TVn beveger jeg meg mot døren. Med Hugh Grant i bakhuet og tårevåte suss lagret i lillehjernen, må jeg ut. Må bare. Bare må. Late vannet,- eller tisse som man kan kalle det. På hytta har vi utedo. Jeg går ut i sommermørket og stiller meg opp i skogskanten. Det er lummert, det har regnet tidligere,  det er vått i gresset.

“Kyss meg”, hører jeg en liten stemme som sier. “Kyss meg”. Hæ, tenker jeg. Her er det ølla som snakker. “Kyss meg” hører jeg igjen, og ser ned. Og akkurat der jeg har stilt meg opp hopper det frem en liten kar, eller frøken. (gidder ikke sjekke),. En fyr- eller frøken frosk. “Kyss meg”.

“Ikke faen”, svarer jeg. “Jeg er gift.”

På tide å legge seg.

Ordet allergi kommer fra gresk ; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Og de av oss homo sapiens som innehar denne lidelsen går derfor til ulike tiltak for å minske risiko for nys og fnys og kløe og plager.

Like ved “Avenyen” * på i Sørlandsparken ligger en stor grusplass, Campingplass. Tidvis er det helikopter der som heldigvis blåser vekk det som finnes av gresspollen samt en del av støvet. Campingturistene som har funnet frem til denne oasen kan ikke ha store krav til havutsikt eller fasiliteter av noe som helst slag. Det er etter mitt syn helt sannsynlig at det er gresspollenallergiklubben som samles her.

*En aveny (av fransk avenue (fra avenir = ankomme)) er en bred gate, vanligvis beplantet med trær langs begge sider. Begrepet er opprinnelig brukt som betegnelse på gater med allépreg som leder frem til et palass, et monument, en plass eller et annet markant objekt. Aveny begrepet er således en tanke malplassert ved Sørlandssenteret. Trær er i mangelvare, og den brede gaten fører frem til en grusplass.

Gudd for et blikk. Av og til stråler de du snakker til. Paul strålte. Hele kroppen formidlet det han snakket om. Øynene fortalte like mye som kjeften. Hender i bevegende forklaringsmønstre. Det er gøy. Det smitter og en blir revet med inn i fortellingen. Det hjelper jo og at Paul  skal realisere mange menns våte drøm. Ny bil. Og ikke hvilken som helst crema utgave av sorten. Nei, nei. Bilen han har lyst på skal møte særskilte krav.

Den skal være vond å sitte i. Den skal gå fra 0 -100 på 4-5 minutter. Airconditioning består av luker under frontruta. Og den skal være vond på langturer. Samt at å skifte gir innebærerer bruk av hele armens rekkevidde..

Ingen bil for pyser altså. Ja slik bil har Paul lyst på. Jeg og. Forskjellen på meg og Paul er at han skal gjøre det. Kanskje.

Men jeg skal få lov til å sitte på. Roadtrip for menn.

“Sitter her aleine, har vært det lenge nå
Sitter ensom kveld for kveld, og ingen ringer på.”

Første strofe av sangen: Livet er for kjipt av Lars Kilevold er trist. Jeg er slett ikke trist ,- derimot ganske så glad, men jeg sitter her aleine alikevel.Ved bordet på hytta og skriver. Dette er min lille blogspot.

Det er dagen derpå. Kameraten min Arild har lurt meg på byen to dager i strekk. Og en gammel knark som meg har ikke talent for slike dobbelfylleslag lenger. Men det er gøy. Det er bedre enn facebook. Det er bedre å se folk. Det er bedre å treffe venner Se ansiktene du snakker til. I går traff jeg mange jeg kjenner. Paul og Mette, gamle venner, og kunde fra Oslo på sommer besøk, og kunde fra Brasil på ferie i Kristiansand, og ny kunde fra Korsvik og oljo. Traff også noen fulle trøndere og en sjanglete forvirret bergenser uten talebegrensninger. Det er dagen derpå og jeg sitter aleine og skriver. Min kjære sover ennå. Og det at ingen ringer på kommer rett og slett av at vi ikke har ringklokke.

Når bilder sier mer enn 1000000000000 ord. Det var en vindfull st.hans. Vi satt å så på hutrende skjægårdsjeeper og stampende plastsnekker og misundte ingen av dem. Vi var landfast på hytta og Stian rigga uteplass vet båt bua. Vi koste vettet av oss. Sorte pølser, forblåste marsmellows og sprø salat.

Takk til min fine familie. Kona mi, sønnen min, svogeren min, søstrende Supansa og Wanida og Elise og Lucas og Isabella og meg selv. En fin kveld.