Kjære ELLE interiør. Legg ned! Slutt! Jeg mener det……Jeg er bare en mann. Jeg er riktignok det nærmeste man kommer en kvinne på min arbeidsplass, hvor wannabe biffspisende menn dominerer. Men dog en mann.

Skrekkens magasin.

Jeg er gift, slik som mange menn er. Jeg bor i en pen, ny leilighet sammen med en pen kone. Barnet har flyttet ut og vi har det fredelig og stille. Et stille liv i ryddighet, hvor jeg kan dyrke min lidenskap. Nemlig å gå ut i naturen. Skog og mark. Også her ro og fred. Helt til du kom ELLE. Forbaskade ELLE. Du fulgte min kone fra bladhyllene på ICA og inn på kjøkkenbordet. Der limte du deg fast og gliste hånlig til meg. He,he,- tenkte du. Alle dine fine bilder og tekster og essensielle pyntegjenstander og fantastiske dekortips og uunnværlige veggmalinger med sterke kontraster. Du har forrykket min tilværelse. Maling har blitt kjøpt inn. Penslene kvesset og facemask er byttet ut med teipmaskering. Interiøret. Veggene. Fargene og resten av leiligheten er bare 3 år gammel. En skifter ikke ut en 3 åring for svarte helvede. En beholder de som de er, i minst 18 år før en kaster de ut. Nei. Elle interiør rakk å sette griller i hodet på min kjære. Og som menn flest er jeg ettergiven, feig, uten baller og uten gode argumenter. Så jeg maler.

Men min instendige bønn og oppfordring til ELLE er: Dementer alt dere har skrevet og kommer til å skrive om interiør og oppussing. Eventuelt legg ned magasinet og egentlig be alle andre som driver med slik unødvendig kiosklitteratur til å gjøre det samme.

Hilsen en mann med fargede fingertupper som heller vil ut.

http://snakk.klikk.no/flere_tema1/mote/elle/b/elle_decoration-bloggen/default.aspx

Det er rått parti. Livet består av valg. Masse valg. Lette valg. Vanskelige valg. Kommune valg. “Hvilken kjole synes du jeg ser finest ut i”, valg. Valgets kval og hvilken vagle du skal velge. Noen valg er gode, andre heller slette, somme svette.

Skulle du ha sett..............

Noen forstår du, andre ikke. Men gudd så lett det var å velge i dette tilfellet. (PS. Dette vil ikke dere kvinner forstå). I min etterstreben på å saumfare nettet etter M.C.Escher stoff fant jeg masse filmklipp på DegTuben. Fete 3D animasjoner av Escher sine arkitektoniske kromspring. Det er mange som har lagt ned mye tid i å gjenskape hans verk. Fantastisk. Jeg er glad for at det finnes hoder der ute som verdsetter slikt håndverk. 

 Men altså. I min søken etter Waterfall av Escher dukket listen til høyre opp. Og hva er på toppen. Det begynner å krible. Det begynner å klø. Det begynner å banke. Erogen zonestyring er helt ute av kontroll  og vrinsker av lykke. Muntre bjeff og knopper som vårlig springer ut. På toppen, uvisst av hvilken grunn, kommer “WORLDS BIGGEST TRACTOR”. Oh, lykke. Legg merke til hvem som har publisert. En bit av noe høyverdig klassisk,- GrosTracteursPassion.  Så menn i alle land,- Det er noe kvinnene aldri kan ta fra oss. Klikk og nyt: http://www.youtube.com/watch?v=_UTbYnKEjcY&feature=fvwrel

og http://www.grostracteurspassion.com/

Men ikke glem Escher. Helten over alle helter. Bildet nedenfor er et tresnitt i fra 1938. For de ubevisste så er et tresnitt en teknikk hvor motivet blir skjært/risset/hugget inn i en treplate for så å bli trykket på papir. Ha det i bakhue når dere ser på M.C. Eschers Day and night.

Waterfall. M.C.Escher – 1961

Min helt M.C.Esher. Jeg er groupie! I en alder tilhørende de øvre deler av 8 gangen kan en neppe kalles groupie, men jeg digger mesteren med de svarte og hvite illusjonsillustrasjonene. Han leker med hodet til iaktakeren og etter ett kjapt blikk på hans kunst legger alle hodet på skakke og sier hmmmmmmmmm.  Med sikker hånd leder han oss inn i sine mystiske lekenheter med perspektiv og konstruksjon. På hans opphold i Italia og bl.a. i Cambria i Spania lagde han mange skisser av lokal arkitektur. Mye av dette dannet grunnlaget for hans fantastiske hjernevrengende trykk og tegninger. En av de mest kjente er Waterfall,- et litografi fra 1961. Det måler beskjedne 30 x38 cm , og har en evne til å vekke nysgjerrigheten i oss. En hver ingeniørspire må stoppe opp og se. Ved første øyekast er det jo bare et vakkert gammelt murbygg, med et vannverk. Men se i mer en 2 sekunder så ser du at vannet renner oppover hele tiden. Det baserer seg egentlig på en tegning av Eschers venn,- den britiske matematiker og fysiker Roger Penrose. Det fasinerer, og mange har forsøkt å etterligne Eschers ide. Gjenskape hans skavanker.

Waterfall funker.  I de herrens dager rundt 1980 gikk jeg et år på skole i Massachusetts, USA.

I en tegneoppgave hvor vi skulle tegne “ubalanse” tegnet jeg dette.

Det skinner vel litt gjennom hvem jeg hadde i hodet mitt. Takk Escher.

Å tegne er å SE. Det er jo mitt motto. Bruke øynene godt. Se på alt og assosiere videre. Tillært av store illustratører. Og noen tegnere ser ting som er vanskelig for oss andre å skjønne. I mitt liv som blyantholder er det en som står over alle andre. Salvador Dali er stor, men det er en som er større for meg, – Maurits Cornelis Escher (1898-1972). Hans “kunst” er hinsides all fornuft. Han var en mester i svart og hvitt. Med utrolig presisjon tegner han umulig bygninger og lekne overganger. Ting glir over i hverandre og du blir usikker på hvor ting begynner eller starter. Han ble født i Leeuwarden i Nederland, men bodde i Arnhem mye av sitt liv. Inspirasjon fikk han av mange år i Italia og Spania, hvor hans ek med arkitektur, perspektiv og umulige rom gav ham mange tilhenger. Jeg oppdaget ham når jeg var 12 år, på en speidertur til Amsterdam. Oh lykke. Vet ikke hvor mange timer jeg har stirret på hans umuligheter. Alle kjenner ham og har sett noen av hans verk, men ingen vet hva han heter. Akkurat som meg. Men han inspiererte og en stund forsøkte jeg meg på hans stil. Men. Skulle innse at en trenger ensmule matematikk i hodet også for å tegne slikt. Men GUDD å stilig. Thank you mr. Escher.

19 år gammel gikk jeg Escher style...

Jeg skrev om han i går og jeg skriver om han i dag. Salvador Felipe Jacinto Dalí, best kjent som Salvador Dalí. En av mine helter. En av de som viste at fantasien er et fantastisk verktøy. Takk for det du gjorde med hodet mitt Salvador. Jeg savner lekenheten i tegningene jeg lager nå. Når en har passert middagshøyden, på vei utfor stupet, satt ene foten i det nedadgående sols land, slik som meg er det vanskeligere å la fantasien løpe fritt uti stratosfæren og få pupillenen til å kikke innover på leit etter rare ting. Hodet er mer satt i system nå enn den gang. Men det er jo nettopp derfor jeg skriver blogg. Tvinge meg selv til å se. SE. SE.SE.La det kreative genet fly rundt. Tror det virker litt. Salvador var et hyggelig gjensyn.

Stor flygende kopp. Dali ca1945

Jepp.....! Tomm ca 1981