17. mai må være drømme dag for familien Meltzer. Hele landet går og vifter med designet til tipp-olderfaren. For det var Frederik Meltzer, født i Bergen, som designet det norske flagget Han var forretningsmann og politiker; og kjøpmann i Bergen fra 1802. Han stilte på stortinget og 17.mai 1821 ble hans flagg vedtatt. Kult. Han fikk til og med kongens autograf på tegningen. 
Hvordan kan du best hjelpe noen som sliter. I denne lille vakre animasjonsfilmen fortelles det noen evige sannheter om det å bry seg på den rette måten. Det kommer ikke av seg selv, men alle kan gjøre det. Det handler om å se hverandres ekthet. Det handler om å delta i en annens persons virkelighet. Være tøff og sårbar på samme tid. Ikke bare iaktta som på en film. Animasjonen er enkel, men mesterlig. Den forteller og beskriver det vi hører på en kreativ naivistisk måte.
Hill, hill til Dr Brené Brown som forteller og til
Katy Davis (AKA Gobblynne) som har animert. Og takk til Siw som viste meg filmen.
Du kan se Dr Brené Brown’s foredrag ‘The Power of Vulnerability’ her:
https://www.youtube.com/watch?v=sXSjc…
Muligens en annonse ikke alle forstår med en gang, men hill, hill til kreatørene i SørAfrika. De av oss som er glad i natur og ikke redd for mørket, nikker anerkjennende til disse bildene og kan være fint enige om at maglite er bra. Hill, hill til reklamebyrået M&C Saatchi Abel i SørAfrika med sin eminente Art Director Nick Liatos.
Det har seg slik at vi har et nært forhold,- mine kolleger og jeg. Vi åpner oss opp for hverandre og forteller og deler mye. Det er slik det er, og det er godt. Jeg deler kontor med en mann og ei dame. Fredrik og Siw. De forteller åpent om sine attributter og diskuterer lenge rundt tematiserte fnutter. Det hender de viser hverandre dotten også. Eller i det minste hvor den skal plasseres. Er det før eller etter slash. Det er ikke så ofte jeg tør avbryte deres intense samtaler, men det skjer. En dag ble jeg veldig interessert i hvordan det gikk med fnutten til Fredrik. “Foretrekker du enkelfnutt eller dobbelfnutt?”, spurte jeg mens Siw stod fast på at hennes attributter var å foretrekke. Jeg skulle egentlig aldri ha spurt, for de begynte å forklare. Det er ikke enkelt for en kreativ liten sjel med varig svekkede matematikkevner å dele kontor med to systemutviklere. Men jeg lærte i alle fall hva en fnutt var. Fortsatt litt usikker på dette med attributter.
Uidentifisert Flytende Objekt. Søvndrukken myste jeg opp og ut. Med skikkelig sovehentesveis og kinnsuglemerker kikket jeg tversover fjorden. Samtidig med at fingrene prøvde å gni vekk all sanda på innsiden av øyelokkene forsøkte jeg å forstå hva jeg så på. Pekefingrene var langt inni øyehula for å stille fokus på skarpt. Det var noe snålt der ute. Det lå helt stille. 
Avlangt med et menneskekropp oppi. Det så ut som en båt ved første øyekast. Men det lå jo stille? Og det bråkte ikke? Det så heller ikke ut til å ha hastverksstress til å komme noe sted? Dette var et mysterium. Etter en stund stakk mannen i farkosten lange pinner ned i vannet og hva skjedde? Først dreide tingen seg rundt, for så å bevege seg mot land og til slutt forsvinne bak en holme. GUDD! Hva hadde jeg nettopp vært vitne til. Har Korsvikfjorden fått sitt LochNess monster? Det 
var akkurat som om jeg hadde sett dette før, men klarte ikke helt å plassere det. Kanskje noe fra barndommen? Kanskje noe vi trodde var utdødd men som på en eller annen merkelig måte har overlevd i ly av Langholmen. Eller var det rett og slett en banebytende ny teknologi som i hemmelighet testes på fjorden her. Både Aker Solutions og NOV med sine brilliante ingeniører er jo like ved. Kanskje utprøver de et genialt miljøvennlig fremkomstmiddel. Et som bevarer freden og forstanden. Et som ikke forurenser og gir det mentalt overskudd. En måte å manøvrere på som gjør at du holder roen. Det tror jeg. Snart får vi vel se disse farkostene over alt. De burde rett å slett kalle dem for en RO- båt. Og tar jeg helt feil får vel jeg også legge meg inn til åre-lating som de fleste andre.
Gudd å flaks. Det blir en dag i dag og ser det ut til. En dag som ikke var som i går og ikke som i morgen. En dag med en start utenom det vanlige. Finere enn i går. Jeg våkner og ser ut av vinduet. noen kilometer borte ligger Flekkerøya. Og i mellom meg og øya er det flatt. Helt flatt. Klokken er 7 og min strålende morgen starter på skyggesiden. Sola treffer ikke vårt lille paradis før klokken passerer 10.30. Men Flekkerøya ligger badet i duggfrisk morgensol der ute. Jeg tar min kaffe og går ut. Det er 6 kalde varmegrader og mine bare tær krøller seg i det våte gresset. Men Gudd. Ikke en lyd, ikke en krusning, ikke et vindpust. En god kopp kaffe i hånda. En kone som sover der inne. Og vakre Flekkerøya der ute. God morgen hele verden. Det blir en dag i dag og.
Velkommen til Swedol dager. Invitasjonen lyste mot meg blant XXL og EXPERT og PLANTASJEN forbanna store innstikk i Fe-vennen. Og jeg lot meg friste til å åpne denne reklamefolderen. Swedol er jo en skikkelig mannemann butikk. De har alt som Jula og Biltema har, bare mye mindre. Og ikke minst mye dyrere enn billig. Men det de har det varer vel omtrent 8 ganger så lenge som det Jula og Biltema selger. Så det er nettopp her mannenmannen går for kvalitet og ikke kvantitet. Det er her man finner de greiene som varer livet ut. Reklamemagasinet ble andektig bladet i. Blant kjempedyre arbeids sko og kostbart verktøy oppdaget jeg en liten kopling der som jeg faktisk akkurat hadde kjøpt hos Jula. Og prisen var grei. Den var billing nå. Men,. . . . . Den var faktisk billigere før. Heldigvis gjaldt det bare dette produktet.
Det hender jeg klikker innom Finn, avdeling Gis Bort. I går gikk jeg nesten på en smell. Finn, avdeling Gis Bort, er full av gamle møbler og ting, som er overflødige hos eieren. Det gode er at de søker nye eiere til tingene. Gjenbruk er bra. Kona har mange ganger lagt meg ut for opphenting på Finn, avdeling Gis Bort. Men nei. Jeg har ennå til gode å bli henta.
Men altså. I går var det en som ville gi bort ved. Hagekuttet tre skulle gis bort. Wow. Ved trenger en jo alltid. Jeg ringte nesten, men så oppdaget jeg siste linje.
Tilstand: Brukt.
Av og til vet du at ting blir minnerike. Og det er bra. Selv om jeg prøver å leve her og nå. Ikke dvele ved fortid eller ønske om fremtid. Være til stede akkurat her, akkurat nå. Allikevel ser jeg inn i fremtiden at noe gøy vil hende. I August. Smukfest i Skanderborg er en musikkfestival. Lite kjent i Norge, men ultrakjent i Danmark. Nettopp fordi den er så dansk er den så bra. Og nettopp forde det kun kommer til å være 6 fulle nordmenn der er den så bra. Jeg har vært der 2 ganger før. For 10 år siden, og i fjor. Gudd. Det er en smuk festival. Og i år har jeg fått med meg 5 kamerater. 5 smukke menn. Og vi har billetter. Festivalen går i August, men er allerede utsolgt. 55.000 billetter til hver dag er grensen. Så vi blir ikke alene. Og det skal man jo ikke være. Og selv om det ikke har hendt ennå så vet jeg at dette blir bra. Så Paul, Ole, Lee, Andrew, Bjørn-Vidar og Tomm. Gled oss, for vi vet ikke hva vi gjør.
Ja. Sannsynligvis banner jeg i kjerka nå. Og jeg som er en gudsfjott fra det blide sørland. Jeg er typisk sørlanding som ikke blir sint, ikke kritiserer, og aldri tar stilling. Ikke banner jeg i kirka heller, – ofte. Jeg er konfliktsky som bare makrellskyer over Flekkerøya kan være. Slik er jeg. Helt til jeg ventet på bussen i dag. Det jeg så da må bare sies ut. Det kom en ny bil kjørende. Skinnende og strålende og stygg. Gudd. Det var en elektrifisert BMW. En liten sinna svart klumpe-kompe på hjul. Jeg har et ikke-forhold til biler. De interesserer meg ikke mye, men er praktiske når en skal forflytte seg utenom busstidene. Noen kjøretøy har flott design og noen har intetsigende anonymt design. Men denne lille El-BMW-en syntes jeg var direkte stygg. Den ser skikkelig sinna ut og en du helst ikke vil være venn med. Hvorfor ikke lage biler som ser blide og snille ut? Jeg er fan av El-biler, men til denne el-bilen sa jeg faen. Denne føyer seg inn på listen over ting jeg ikke vil ha. Mine bilentusiastifiserte venner får ha meg tilgitt.
! 