Søt skinnpung fra Bokklubben?

Uanstendig forslag eller spennende produkt. Som aktiv e-post mann hender det jeg får “spam”. E-poster jeg ikke vil ha. Tilbud om dett og hint og tilfeldige oppfordringer til å sende over noen penger til noen som så skal sende masse penger tilbake. Jeg åpner de aldri. Men nå kom det en fra bokklubben. Det er da jeg skulle ønske jeg ikke hadde fantasi. Søt skinnpung? Jeg kunne ikke la være. Selv om jeg allerede har en skinnpung lot jeg meg friste. Splitter pine! Den måtte jeg åpne. Og hva ser jeg. Søt, Cognac farget Åleskinnspung på tilbud. Tror jeg har fulgt dårlig med i fiskebiologitimen. Ålepung?

Sa jeg det ikke: E-post du ikke bør åpne! Og så leste du dette allikevel.

Jeg gir med glede. Jeg gir til tiggere og til SOS barenbyer. Og nå altså ble jeg lurt til å støtte Røde Kors. 1 kr av gangen. Bip. 1 krone til,- Bip. Boksene glir inn i panteautomaten og kronene går til Røde Kors. Ja. De vet hva de skal spille på. Disse fandens ideelle organisasjonene. Utspekulerte sutrekampanjer og medfølelsespornografiske innspill. Og nå dette. Sleipt og smart samtidig. De frister med øl. Bokser og flasker. Og jeg lar meg friste. Jeg kjøper øl, drikker, og panter. Om igjen og om igjen. For hver tomme boks jeg putter i automaten hjelper jeg noen som Røde Kors hjelper. Det føles bra. Jeg har prøvd å kjøpe øl og legge de fulle boksene rett i automaten. Men tenk! Da kommer de tilbake. Bip, Bip. Så jeg blir av og til stående ved automaten og drikke 4-5 øl slik at jeg føler jeg har gjort noe godt. Kona sier av og til jeg kjøper for mye øl. Men noen ganger må en gjøre noe ekstra for å hjelpe.

Hjelp du også. Gi panten.

Lavlandstunfisk og Høyfjellstunfisk er noen sky skapninger og vanskelig å fotografere. Men siden jeg sannsynligvis er den eneste som noen gang har foreviget dette fenomenet så måtte jeg jo fortelle om det.  . . . . . . . . .Måtte bare.

Jeg er tilhenger av mye. Også tilhengere. Egentlig er jeg tilhenger av det å være tilhenger,  og ikke motstander. Om man sånn sett henger til noe så betyr det at en er over normalt interessert i saken. Jeg er tilhenger av et åpent sinn. Jeg er tilhenger av fordeling. Jeg er tilhenger av økologiske epler. Og jeg er tilhenger av tilhengere. Jeg er en tilhenger og ikke en motstander. Av og til henger jeg til og med en tilhenger bak bilen. Det er jeg ikke motstander av. Jeg er ikke tilhenger av tilhengere som slåss, såkalte “Casuals”. Da blir plutselig tilhengere motstandere og det er jeg jo ikke tilhenger av. Når det er sagt så er jeg motstander av å koble tilhenger kontakter. Mine varig svekkede elektrikerevner får tilhengeren til å ligne på et discoshow. Etter mange timer med tilhengermotstand googlet jeg tilhengerkobling, eller kobling av tilhengere. Noe jeg skulle gjort med en gang. Og for alle dere menn der ute som ikke er tilhenger av å koble tilhengere, og møter motstand fra kona fordi tilhengeren ikke er hengt til, så les dette tilhengerkoblingsskjemaet:

Ingen pekefinger, bare svar!

Er du en av dem? En av dem som i et øyeblikks ubetenksomhet havnet på skråplanet. Eller videregående skole som det også kalles. En av dem som etter tre års forsiktig prøving og feiling ble hekta. Plutselig, uten at en helt skjønner det så er du på konstant leting etter russmidler. Hele dagen går med på å dekke russbehovet og møte andre russa folk.Dere samles i parker, plener og gjør andre ting enn å sitte i bakseter.  Men det finnes hjelp. Det er mange av dere, så du trenger ikke møte dette alene. Over hele landet finnes det både samtalegrupper og klinikker for de med et russproblem. Om du er hekta på rød eller blå russ finnes det folk med erfaring som kan bistå. Samfunnsøkonomiske prinsipper forteller oss at en russmisbruker koster oss alle dyrt. Så få hjelp! ,- er min oppfordring. Ønsker du å være anonym kan du prøve russtelefonen. Der sitter det tidligere russete folk med gode tips og råd.

Om du på den annen side sliter med rus, sjekk denne:

http://rustelefonen.no/

Datostempling, holdbarhet, best før og etter. Merking av produkter tar overhånd. Helseminister Jonas Gahr Støre vil merke restaurantmenyene med kalorimengde pr. rett. Gudd å gøy. Som forbruker trenger vi ikke lenger å tenke selv. Etiketter, skilt, lapper og merker. Vi overflømmes av advarsler og informasjon. Alt skal merkes med innhold. Men nå mener jeg det er nok. På vei til jobb i dag så jeg et nytt merke. I det jeg forlot sykkelstien og gikk ut på grusveien for å ta snarveien mellom trærne så jeg det. Merket!

En gang var jeg som dem, og en gang blir de som meg, som ser på dem som om det var meg. De popper opp i veikanter og rundkjøringer, og er ofte førstemann i køen på veien. Jublende over skolens nær forestående slutt og jublende over en tid med tilgivende anarkistiske tilstander. Russen har våkna. Heia russen. 2 måneder med innlevende dekadent oppførsel for noen. 2 måneder med frydefull barnslighet som må ut for å komme inn i voksenlivet. Det var gøy å være russ og det ser gøy ut ennå. Russen lever og smiler og snubler og synger. Akkurat som før. Eneste forskjellen slik jeg ser det er at vi ikke hadde rundkjøringer å overnatte i. Vi sov midt i veien. Og mobiltelefonen fantes ikke så ingen visste hvor vi var. Inkludert oss selv.

Sjikkelakke.

Ord og uttrykk: Utrop i 17 mai tog fra rød og blåkledde.

Norsk opprinnelse.

Sammenslått av to ord: skikkelig og blakk.

Utropt med 17 i promille blir dette _Sjikke – Lakke