Misunnelsens krefter tar takk og strør salt og sand i mitt åpne sår i form av en slunken lommebok som gisper etter luft på 8 favners dyp. Hytta over fjorden får besøk av en overdimensjonert båt som presser seg inn i en altfor liten bukt. Sykt! , tenkte jeg. Kapteinen må være blind eller dritings  . . . . . . elllllllllllller. Et titt på skipets navn gjorde øynene smale og hendene svette. Rik hytte nabo som skal besudle tang, skjell, manedier og stein med et lag fløyelsmyk sand. At de gidder.

www.sandstrand.no

Forbanna Candy Crush Saga, og meg selv. Candy Fucking Crush. Det er med avmakt jeg sier dette. Jeg innser tapet og det ydmykende nederlaget. Jeg som trodde jeg var en mann av ære og integritet har sviktet meg selv. I lange tider har jeg fnyst av venner som sender facebookmeldinger. “XXXXX har vunnet en gris i FarmVille.” “XXXX har spilt FantasticBingo”. “XXX inviterer deg til CandyCrush”. Men da to venner inviterte meg til Candy Crush i et av mine svake øyeblikk, tenkte jeg, – Hmm. Dette må jeg finne ut av. Jeg glemte å spørre meg selv hvorfor. Tabbe!Etter en times testing så jeg fort avhengighetspotensialet og  rekkevidden av mitt feiltrinn. Venner og venner og venner popper opp i spillet, med bilder og navn, og jeg inviteres hele tiden til å dele mine resultater, penger, liv, baller med dem. Jeg delte ingenting. Jeg sluttet og meldte meg ut igjen. Jeg ville ikke bli CandyCrushJunkie. Da kom den hyggelige beskjeden fra facebook at de ville bevare litt informasjon om meg for alle tilfellers skyld. FUCK og FAEN. Jeg gikk på en smell. Så nå får jeg CandyCrush meldinger i hytt og pine fra venner som smugspiller. GUDD. Kjære venner. Gjør noe annet.

Hvem skulle tro at også Sørlandssenteret skulle bli innlemmet i oljeeventyret i Kristiansand. At et slikt senter som samler alt under ett takk og tilbyr noe for enhver smak skulle assosieres med drilling, boring og roughnecks. Vel. Nyheten om filialen i Singapore kom vel overraskende på flere middagsbord, slik at det skvatt like mye sauser der som i filialen. Hvordan skal man overbevise sine kjære at man driver leteboring og brønn innjeksjoner på den kanten av verden, mens man egentlig skulle jobbet med helt andre ting. Men Sørlandssenteret i Orchard Road i Singapore tilbyr god service, imøtekommende medhjelpere som litt ustø må holde seg fast i stenger på platåer for ikke å segne om. Boreteknologien testes og risere og pipes holdes i gang. Mange opplever faktisk like mye nedetid som oppetid. Kanskje det er liv laga. Det er i tillegg gratis parkering.

En Solskinnsdag med Postgirobygget er min sommerfavoritt. Og rett som det er nynner mitt skitne sinn denne sangen når båter i god fart og med unge mennesker om bord passerer mitt svaberg. “Jeg sitter ned på berget og ser ut over havet, – en solskinnsdag i ferien min.” Ja, slik begynner den. Og litt uti kommer det:

“Forbi meg suser Andersen i sin cabin cruiser, med alle sine venner om bord. Det kryr av damer der i gjennomsiktige bluser som Andersen ble kjent med i fjor.  . . . . Den peneste av damene tar av seg sin BH, og snur seg i mot meg . . . . . “

Dette setter jo bilder i en stakkars søring på et svaberg som ser cabincruisere passere.

På en måte ble jeg brått revet ut av drømmen i det neste båt kom.

Håper kapteinen ikke heter Andersen.

Uansett så holdt dette fartøyet såpass stor fart at vedkommende som ønsket å ta av seg sin BH var vel utenfor synsvidde.

“Det perfekte rituale å dele med gode venner?” Frank, Ole, Arild, Øistein, Gunnar eller Jeff? Ikke søren. Eller? Vel. Må tenke litt mer på hvem. Dette blir muligens for nært også for meg. Det ville være en sterk utfordring av mine intim-private soner.  Jeg fikk altså tilbud om en venneopplevelse kalt Rhassoul Deluxe. Ikke rasshål, men Rhassoul. Den tar ca 45 minutter og koster 900 pr. person.

Og den beskrives slik: (PS. Les dette mens du tenker på en venn)

” Deres Deluxe-Rhassoulopplevelse begynner i et privat dampbad under romantisk stjernehimmel. Dere starter med å smøre hverandre inn med leire og lar steamen øke leirens effekt. Skrubb hverandre inn med en deilig grov havsalssskrubb. Deretter kommer en tropisk regndusj. Dere avslutter med en pleiende og nærende kroppsolje. Det perfekte rituale å dele med din partner eller gode venner – etterlater huden og sjelen strålende og fornyet.”

Men jeg kan jo spørre på fotballen til søndag, – for behandlingen etterlater jo huden glatt og myk.

 

Klokken er 21.37. Jeg var ferdig på jobben for 5 timer og 37 minutter siden. For 4 timer og 37 minutter siden startet middagen som svigerdatter og svigerinne fra Thailand så deilig hadde tilberedt. Nye smaker igjen. Jeg er heldig. Nå som min kjære Maya er på tur er jeg alene. Men! Ikke helt alene. Jeg har mine måkevenner og svanen Tomine. En linerle, et fluesnapperpar og noen meiser. Og jeg har familien. Etter middag, sånn ca for 3 timer og 14 minutter siden badet min svigertatter i Sukkevann. Hun turte. Vi mygga. Og nå er klokka 21.42 og jeg skriver på bloggen. Dere ser på TV, er på Facebook, eller her. Jeg er ikke lenger her. Jeg fortsetter å sitte å se på sjøen. Sitter ute. Alene. Bare sammen med meg selv og kongen. Kongen er ei halvtam sildemåke av den fæle sorten. Jeg har det fint.

Størrelse teller. Sånn er det i noen sammenhenger. Riktignok ble Independence of the Seas diskvalifisert i gårsdagens onsdagsseilas i Kristiansand på grunn av motorhjelp, men han tok det med stoisk ro. Lot seg ikke affisere med seilbåtene som klunket i baugen. Han forlot byfjorden så 40 foterne skvatt rundt skjærrane. Et majestetisk syn. Og de av passasjerene som muligens ikke lot seg fascinere av lokal seilsport kunne for eksempel slå i hjel tiden i klatreveggen, surfebølgen eller badelandet om bord. Eventuelt i handle-gaten som er sånn ca på størrelse med Markens.

Foretrekker du slike fritidssysler kan du finne neste cruise på lenken under.

http://www.royalcaribbean.com/findacruise/ships/class/ship/home.do?shipCode=ID

Endelig er det noen som klør meg på magen. Endelig er det noen som setter seg på ryggen og tar meg med på en frydefull bølgehoppetur. Skudd frem av akkurat tilmålte hestekrefter. Småfisk og sjøfugler skvetter i takt med bølgenes løft. Småsjokka brennmaneter legges igjen som slush i hekkbølga. Jeg flyr over vannet med kun propellen fuktig. Gudd å gøy. Nå er det sommer. Det er godt å være småbåt.