I disse flytider hvor iskremmannen flyr sjokoladefly
så hilste jeg på fetteren ute på Kjevik, – Hr. Orion. Dette store flyet proppet med teknologi slik at det kan finne folk og fe til fjells og til sjøs. Flyet som har nese for å sniffe seg frem til alt mulig fra luften. Litt kjipt kanskje at nesa sitter i rævva, men han overlever vel.
Enkelte facebook oversvømmelser er vonde å demme opp for. De sprer seg og overtar synsfeltet ditt. Venner og venners venners venner vender hverandre ville vonde virale kampanjer. Og nå er det norsk og uttalemåter. Dette er jo muligens en god trend. Den setter søkelyset på feil uttale og bidrar forhåpentligvis i bevaringen av det genuine i det norske pråket. En annen, morsommere sak, er forståelsen av ord.
Våryr og vilter som resten av naturen. Jeg spretter rundt fra tue til tue og kvitrer som fuglene på grenene. Roter i bladene og titte på stjertene. Det er hekketid, og jeg vil være med. Og jeg tok ansvar og kastet meg inn i en hekketilstand og kjørte til Plantsjen hvor naturens safter skulle samles. Jeg skred inn i hekkeavdelingen proppfull av grønne fingre og investerte i litt hekketid. I en elsket og forhatt liten skapning,- Tuja. Eller jeg kjøpte egentlig 20. Enkelte gartnere anbefaler at disse plantes med ca 20 kilometers mellomrom. Gudd. Jeg har en jobb å gjøre da. Men jeg foretrekker 3 på meteren i sånn ca 7 meter. Hekkinga har begynt..
Bander med skumle hensikter raider våre hjem og sprer narkotika. De forgifter både unge som gamle med stoffer som hasj, marihuana, tweed, heroin og bevernylon. Noen går til og med med fløyel. Politiet gjør så godt de kan sier de. Men jeg betviler det. De kunne lett gjort mye mer mot denne tiltagende lyssky industrien.Eller lyssky er ikke det rette ordet lenger. Organisasjonene har blitt så proffe og så åpenlyse at det burde være en smal sak å taue dem inn i kasjotten. Billass, og trailerlass kommer til Norge. Tidligere ble narkotikaen gjemt i bensintanker, gummidekk, kjæledyr og silikonpupper. Slik er det ikke lenger. I går kjørte jeg bak et vogntog med narko. 28.000 kg narko. Narko Norge AS på tur. Og slikt blir oversett.
Det skinner gjennom hos mange av mine medinnbyggere av den søde og bløde kyststriba at vinteren kan dra til kokosland. Eller til helvete som de egentlig mener å si. Men sånt sier man ikke her på Sørlandet. Det at en sørlending i det hele tatt ønsker seg til et varmere sted er i seg selv litt syndig. Men i dag så jeg en som framskynder våren og heten. En irritert sørlending. Jeg så han vel egentlig ikke. Bare sporene av ham. Gudd, han må savne våren og varmen. Sommerlengten er større enn fornuften ser det ut til.
Med hjertet i halsen står en bestemor og vinker til familien sin. De bor i Vågsbygd, men jobber og går på skole i sentrum. “Vil jeg noen gang få se de igjen?” tenker hun, mens hun tappert smiler og vinker. Etter at de nye veiene åpnet er 3 metro busser, 17 biler og 14 lastebiler savnet. Politiet antar de alle vil dukke opp igjen, men det vil nok ta tid, og de vet ikke hvor. Bestemor krysser fingrene og sender en bønn til høyere makter. En uke senere er pappa fortsatt savnet og mamma ser lyset i begge ender av tunellen mens ungene har fått fosterfamilie på Hånes. Nytt kjøremønster i Vågsbygd. Vågsbygd har fått nye veier. Vågsbygd er på ville veier. Det vil si at Vågsbygdbeboere får nye veier å kjøre. De nye kjøremønstrene er godt beskrevet i vår kjære Fe-vennen. Grafiske røde, grønne og blå piler skal sørge for at de kommer trygt hjem. Jeg er glad jeg bor på Strømme.
The alternative is Peace.
“Jeg skriver dette fordi jeg har fått nok av mobbingen. Jeg ble lei av alle sure innlegg og oppfordringer til selvmord og nedsmelting. Her har jeg ofret meg selv i lang tid for å gjøre det lyst og trivelig i en mørk vintertid. Ikke nok med at jeg først blir kastet ut fra stor høyde for så å lande på måfå en eller annen iskald plass. Nei, – er jeg uheldig og lander på en vei blir jeg overkjørt, bortvist og nedsaltet. I terrenget opplever jeg å bli tråkket på, tisset på og av og til bommelommet på. Noen gnir kjemikalier under skiene som de så gnir inn i meg, samtidig som de stikker staver i meg. Ondt, ondt, ondt. Og avisene har etter påske bare skrevet om hvor mye de ønsker å bli kvitt meg, og hvilke store problemer jeg forårsaker. Det smerter mitt hjerte. Jeg skal snart forlate dere alle for en stund . . . . men før jeg går får dere dagen i dag. He, he.
Hilsen Hr. Snø”
lei og jeg orker rett og slett ikke mer. I flere måneder nå har jeg gjort mitt beste.
Ønsker du å jobbe altfor mye. Ønsker du å ikke ha noe ekstra tid. Ønsker du å jobbe 2730 timer i året. Ønsker du å jobbe 13 timers dager. Ønsker du all denne tiden sammen med bråkete elleville sukkermetta unger på speed. Ja da er dette stillingen for deg. Gudd!
1. april. Narringens dag! Er det rart en drikker! På skatteetatens nettsider har en medarbeider et forklaringsproblem, eller så er han rett og slett en morroklump. Muligens et resultat av vel mye alenetid foran skatteetatens lett pirrende og erogene paragrafer og statistikler. Norsklæreren til vedkommende bør også ta et ansvar og ha et forklaringsproblem. Det er sannsynligvis et resultat av indoktrinering, hjernevasking, kroppsfiksering og tallfetisjer. Stockholmsyndromet er vel og inne i bildet. (Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati for sine kidnappere.) Personen bak setningen er fanget i medynk og mykkjensle for vakre skatteformuleringer med uforståelig mening som ingen kan begripe. Eller er det en intern 1.aprilspøk?
! 