Jeg har ei hytte. Ei sommerhytte. Bildet er tatt i hytta. Den har 100 meter strandlinje med svaberg og naust proppa med kroker, sluker og vester. Den er vant til bikinier og badebukser, våtdrakter og svømmeføtter. Solfaktor, rægår, krabbår og øl. Det er ei sommersørlands-solbadehytte. Og vi bor der nå. Fra hytta ser jeg havet fra kjøkkenet, stua og overalt ellers. Muligens jeg er passe dust da jeg tar på meg skiskoene, kjører i 20 minutter til Dønnestadland hvor jeg tar på meg skiene og går innover og oppover skogen til jeg kommer til et sted hvor jeg kan se havet. Havsyn. Gå så langt bare for å se noe jeg så når jeg åpna øynene i dag morges. Og tilbake igjen tørker jeg skisko istedenfor svømmeføtter. Det er egentlig feil, men så er det så riktig. God påske videre.

“Dvergsnes,- en aldeles fabelaktig halvøy i et område som syder av overskudd og som gir oseaner av positiv energi.”, sitat Skanska.

Ahh, så deilig. Jeg føler overskuddet og kjenner oseanene av positiv energi skylle innover meg. Vi er heldige vi som bor på Dvergsnes som syder av overskudd. Det er kanskje på kontoen de mener, for tomtene er dyre. Noen bor i en “Moderne idyll”, som megleren kaller det nyutbygde området. Og det var det. Før det ble solgt. Før. Utbyggerne klarte å månelandskapifisere idyllen. Og de Moelven-inspirerte klossene som popper opp altfor nærme hverandre kan vanskelig assosieres med idyll i min tankeverden. Men meglerne må jo selge og vi må jo bo. Jeg er subjektiv så det holder siden jeg selv bor jeg like ved. I en gammel idyll. En forblåst idyll som har stått her før Skanska og ABCenter fant frem dynamitten. Og det var en ting porspektene glemte å fortelle om,- . . . vinden.

“Forblåst steinrøys!” er kanskje mer korrekt beskrivende. Men muligens ikke like selgende. Ett blikk opp på reklame-vimplene til den nærliggende 123 bensinstasjon-automaten kan gi et hint om de lokale vindforholdene. Fordelen med all vinden er jo de “oseanene av positiv energi” som blåser inn over oss.

Yeah right.

Sjokk turnering. Eller sjakk. Uansett så hadde jeg blitt lurt av Karlsen. Rød løper til blå bonde. Ikke alt jeg gjør kan kalles for et sjakktrekk ifølge slekt, venner og familie og alle andre. Jeg tenker da spesielt på den norske varianten i  Spansk som kjennetegnes ved åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5  a6 4.La4 og nå 4 – b5!? 5.Lb3 Sa5 (jaktvarianten).

Torsdagsvask! Ikke personling. Jeg har jo annenhver tirsdag som min hygienevaskedag. Må ikke vaske meg for ofte for da forsvinner alle de skitne tankene. Men. Nei, dette handler om torsdagsvask for bilen! Fra 129,- på YX Hånes.  Søle og salt, suppe og kaldt. Bilene skifter farge og karakter i takt med gradestokkens jo-jo politikk. Blank og fin blir til grå og grin. Men da har vi vaskehallen på tappen som står klare til å lage bilen fin igjen mot en hviss godtgjørelse.  Jeg gidder ikke bruke svamp og såpe og slange. Jeg kjører inn i vaske hallen og etter 10 minuttersmirakuløs bilschpaa er bilen rein. Men aldri på en torsdag. På torsdager kan du vaske bilen for 129,- kr. Spar en 50 lapp! jippiii. 5o spenn sparer du. Det er da jeg lurer på disse bilene og folkene inni dem. For å spare 50 kroner sitter de og venter i en time og enda mer. Gudd å gøy på tomgang. Kanskje de har svigermor på besøk? Kanskje de har troll til kjerringer? Kanskje de har en vaskehallkøfetisj? Kansje de er fulle?Kanskje de bor i Vågsbygd og tror de er på vei hjem i rushtia? Jeg undres. . . . .

Mars har passert midten og det går mot vår. Vinterblomstene spirer på verandaen. Følelsan tar tak i mæ, -ka vil framtia gje.? 5, 10, 15, 20 cm snø. Tomm er eitrende sur og forbanna uten at noen ser det. Innebygd aggresjon får utløp i rosemaling og macrame. Skjelden har raseriet boblet i meg slik at hele verden burde gått under. Det syder og koker av mørkets djevler. Men ingen ser det, for jeg er jo behersket. Slik en sørlending skal være sur. Jeg har en oppfordring til snøen, og den kommer fra hjertet: SMELT!

Jeg sier som Frank, en venn av meg, vekk meg opp i juni. Dersom Yr og Storm og Gislefoss og pigene i TV2 får rett så blir jeg gal. Jeg som elsker snø hater den i år. Jeg elsker å gå på ski og alt det hvite og fredelige som snøen tar med seg. Men i år bygger jeg hus. Snø og frost har allerede utsatt alt i 2 måneder. Og nå har de meldt mer. Gudd. Gi meg styrke.

Beviset er klart. Ikke mer terningkast. Sportsjournalistene er lei av fotball. Eliteserien i fotball starter først til fredag og allerede har sportsredaksjonenen i Bergens Tidende, Romsdal Budstikke, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Adresseavisen, Bladet Tromsø og Aftenposten gått lei av å rangere fotball. Alle disse avisene har nå gått sammen om å rangere de 50 beste spillerne i eliteserien. En gang for alle. Så er den jobben gjort. Da slipper de å være Skal vi Danse-dommere ved hver kamp. De slipper å se etter X-faktor og Idol sjarmerende fordeler. Terningen får ligge i ro hele sesongen. De slipper å gå ut om kvelden i helgene til et sted med gress av plastikk og se på menn i kortbukser og knestrømper. Nå er det gjort. De har kåret de 50 beste spillerne en uke før noen av de 50 beste spillerne har fått vist hva de kan. En prestasjon i seg selv. Clearvoyante journalister har funnet sitt indre medium og har kontakt med den andre siden (bortelaget?). Disse trøtte journalistene har sett på alle CV-ene og satt seg ned. Kårer vi hvem som er best nå, så er vi ferdige med det,- har de sikkert tenkt.

Kanskje det blir litt mer plass i avisen til andre ting nå?