! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

Ulike solfaktorer gjør at jeg må spyle tankene.

Posted on July 27, 2013 by tommetanker

Det skyer til over min solbrente isse. Gislefoss og hans mer veldreide kolleger påstår at vi får regn fra himmelen i kommende dager. Og det er kanskje på tide. På tide å la vannet finne tilbake til røttene sine og til føttene mine. Det er på tide å spyle vekk alt støv fra torsdag på torvet, tirsdag på fiskebrygga, palmerus og slektsbesøk. Det er på tide å vanne sprukne sandalføtter. Det er på tide å fortelle knærne at det finnes bukser som også dekker dem. Det er på tide å spyle tankene for alle sommerinntrykkene og gjøre plass for nye. Ikke det at sommeren er over, men harddisken er full. Det har vært så mye fine sommer dager og så mye sommer minner at det er fyllt opp. Og kona har blitt så god at hun tar bilde av “den søte stumpen”. Ulike faktorer spiller jo inn for at kroppen skal bli brun, alt fra festivalstøv til solfaktor 30 og 10. I går klokken 22 var tempen 21 i sjøen. Gudd. Jeg spyler mine tanker og resten av kobbekroppen og gjør meg klar for resten av sommeren.

1 meter Natrix Natrix i gresset

Posted on July 26, 2013 by tommetanker

Den er ikke invitert, men den er velkommen. Vår slanke 1 meter lange hyttegjest,- Natrix, natrix,- Buormen. Den åler seg forbi av og til. Sleip som en slange. Den har bodd her flere år nå og hjelper til med å fjerne padder og biller. Så langt vi vet har ingen hyttegjester blitt svelgt av dette beistet. Sist sett under inntakelse av en deilig blikkstille frokost på en odde i Korsvikfjorden. Og buormen er som meg: Den biter sjelden eller aldri, og den er ikke giftig. Hvis den føler seg truet kan den hvese kraftig og sprøyte ut illeluktende væske fra analåpningen. Andre ganger spiller den død ved å ligge stille på ryggen.

Wikipedia sier:

Buorm (Natrix natrix) er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Buormen er den lengste av slangene i Norge, ca. en meter lang. Den kan bite, men er ikke giftig. Buormen er flink til å svømme og spiser helst fisk og amfibier

Buormen kan gjenkjennes på de karakteristiske gule flekkene i nakken. Ellers er buormen grå eller gråbrun. Enkelte individer kan være helt svarte, men de er sjeldne. Buormen er slank. I motsetning til hoggormen har buormen mange buktninger når den kryper. Buormen er den største av slangene som lever fritt i Norge. Den kan bli mer enn 1 meter lang, den lengste buormen som er rapportert i Norge var 135 cm. Pupillener rund.

Adferd

Buormen er en glimrende svømmer og liker seg godt ved vann. Der kan den ligge på bredden og varme seg i solen, klar til å unnslippe i vannet hvis det skulle bli nødvendig. Den lever også i myrer, eller i nærheten av bondegårder, der den legger egg i gjødselkjellere. Buormen blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen foregår i mai, og de ca. 20 eggene som legges i juni/juli klekkes etter omtrent en måned.

En ivrig makrellfiskende gast i Bertes

Posted on July 25, 2013 by tommetanker

En smeigedag ble innhalert i Bertesbukta. Maneider, veldreider og unger koste seg i vannet. Og fra havgabet snek det seg en lumsk tysk mørk skygge innover fjorden. Lik en haifinne gled den stille innover mot oss. U35 fra Kiel brøytet seg forsiktig gjennom krusningene. Alle så den og kikket nysgjerrig, men rolig. Bortsett fra en mannsperson i sanden nedenfor oss. Litt overivrig, etter min mening, spratt han opp fra sin sandgrop så lopper og lus og sandkrabber skvatt og gjorde honnør til farkosten der ute. En gang gast, alltid gast. Jeg har selv tjenestegjort på U-båt og syntes det var stas og mimreverdig å se Ubåten. Men i likhet med mannen foran meg tok jeg det med stoisk ro. Jeg er da sørlending og vet når makrelen kommer.

Båtlivets gleder

Posted on July 24, 2013 by tommetanker

Noen drar ut i båten, men er allikevel i hotell. De er på cruise. De nyter båtlivets gleder. Noen drar ut i båten slår av motoren, legger seg på dekk og bare nyter langsomme dager og ser på de som nyter båtlivets gleder på cruise og ser livet passere forbi. Sommeren er raus i år. Noen drar ut i båten for å dra opp fisken. Godt for dem,- vondt for fisken. Vi trenger ikke stresse mer og lete og lengte etter sol og svaberg. I år ligger de der ferdig oppvarmet og venter på oss. Uansett hvordan vi kommer oss dit. Drivende, padlende, tøffende, rekende eller fossende. Solfaktoren synker i takt med stigende grader i sjøen. Nyt, kos og klem den varme sommeren.

Jeg møtte Ronny, eneste overlevende.

Posted on July 23, 2013 by tommetanker

Jeg er enkel. I mitt stille liv har jeg ikke opplevd voldsomme ting. Jeg har ikke vært i store ulykker. Jeg har ikke kommet til store ulykker. Ingen veldig nær meg har dødd plutselig. Allikevel griner jeg når 22 juli kommer, toårsdagen for Utøya. Denne uvirkelige dagen med denne uvirkelige hendelsen, som var virkelig. Jeg tenker, og jeg tenker på dem som har opplevd det nært.. Og akkurat denne, av alle dager, får vi tilfeldig besøk på hytta. Maya og meg. Av Ronny. Han er lastebilsjåfør fra Danmark og skal ta med seg en dings fra Aker i morgen. Og Ronny liker å være alene, så han gikk langs stien til hytta for å sitte på svabergene. Han hadde gjort det før, men da var ikke vi der. Nå var vi der. Han hilste forsiktig og vi ba han sitte ned. Gudd. Og Ronny var til stede. Han var et forsiktig menneske med en underlig direkthet. Han hadde noe i seg som vi andre mangler. Han fortalte om seg selv, sin kone, sitt sommerhus, sin bestemor og en datter og sin fortid og hvorfor han liker alenetid.

28. september 1994 forliste bilfergen Estonia i Østersjøen. Av et totalt antall på 989 mennesker ombord på skipet ble bare 137 reddet. Ulykken krevde 852 liv.

Ronny var 14 år og på klassetur. 37 elever og 4 lærere. Av alle disse var det bare Ronny som kom hjem. Tenk det. Når du skal begynne på skolen igjen, er 14 år, og hele klassen din og alle lærerne dine er døde. Det er bare deg igjen. Det var den historien han fortalte. Om ulykken og veien tilbake og viktigheten av livet. Gudd.

Ronny er en flott fyr med en historie som setter spor. Og med en fantastisk ærlighet og tilstedeværelse vil jeg alltid huske Ronny. Håper han kommer hit igjen.

Anda fra stranda

Posted on July 22, 2013 by tommetanker

Det kom ei and svømmende forbi hytta. Ei dagen derpå and. Fortumla, søvnig med sovesveis og sand i fjøra. Litt hengende nebb og ustø kurs bar vitne om en bassfyllt helg. Den var ringmerka trodde jeg. Det viste seg å være festival armbånd fra Palmesus.

I Palmerus og sus og dus

Posted on July 21, 2013 by tommetanker

Gjennomsnittsalderen steg betraktelig i det jeg fikk mitt festivalarmbånd på plass og skred inn mot en kroppsbeføler for deretter å entre Palmesus. Nordens største strandfest. Alder er som kjent ingen hindring, og i dette tilfellet, ingen lindring. Som en geriatrisk skitten gammel mann lusket jeg rundt på ei bystrand full av yr ungdom. Fortvilet lette jeg etter andre eldre forvillede mennesker og etter avdelingen for eldre menn på festival. Men jeg fant ingen slik avdeling. Allikevel måtte jeg bare være der. Jeg måtte menge meg med ungdom i 18 – 25 års alderen. Slikt er ikke bra for hjertet men jeg tok sjansen og ventet. Jeg ventet med hodet nikkende til de gale bodøværingan i Sirkus Eliassen. Jeg pustet lettet ut da Ole med kone ankom og dro snittalderen ennå mer opp. Vi lå i sanda og og nøt livet til Nelly Furtado. Vi drakk øl til vi trodde vi gled inn i mengden for så å gli inn i mengden når Faithless entret scenen. Og jeg stod foran den scenen i det Faithless leverte Insomnia og God is a DJ. Jeg stod og følte bassens deilige vibrasjoner i kroppen. Med lukka øyne stod jeg der og dirret. Jeg var i øyeblikket i musikken. I sanda, på stranda med ei øl i handa. Gudd. Palmesus og palmerus. Deilig, også for gamliser.

Du og meg og Marte og Dubai

Posted on July 20, 2013 by tommetanker

Sterke mennesker dukker opp der vi mist venter det. Sterke kvinner og menn vi andre blaudfisker kan lære av. Og Marte Deborah Dalelv tror jeg er slik ,- sterk. Vi kan ikke gjøre noe med troen til presteskapet i Dubai. Vi kan ikke gjøre noe med rettssystemet i Dubai. Vi kan ikke gjøre noe med rettssystemet i Sverige heller. Men det vi kan gjøre er å reise til Sverige på ferie, og ikke til Dubai. Dropp Dubai. Du og meg kan la være Dubai og alt det inneholder. Dubai er selve symbolet på dobbeltmoral i den Arabiske verden. Alkohol er forbudt, men kan kjøpes og bestilles overalt. Sex utenfor ekteskap er forbudt, men Dubai er prostitusjonens arabiske hjemland. Alt som ikke anmeldes er lov. Dubai har en av verdens beste statistikker når det gjelder kriminalitet – – – – – . Muligens fordi lovens lange arm ikke kan skrive med fingrene, kun se gjennom dem. Landet som oser av rikdom huser til en hver tid ca 1 million underbetalte gjestearbeidere fra India og Pakistan. Et rikt og pent, men ikke godt land. Reis til et annet sted. Tenk på Marte som nå er selve symboldet på et forkvaklet land hvor dobbeltmoralen styrer. Til og med mer enn her langs den hvide kyststriba. Støtt henne og hennes styrke. Marte ble voldtatt i Dubai og blir selv fengslet. Hun er ikke den første, men la henne bli den siste. hill, hill Marte. Du er tøff.

Extend your pleasure, hill, hill, Brazil

Posted on July 19, 2013 by tommetanker

For de som liker tohjulingenes gleder er denne selvforklarende. God ide, enkelt og elegant gjennomført. Den treffer rett i vomma til de som digger fremkomstmiddelet. Selv bruker jeg heller buss eller bein men,- Hill, hill til Reklamebyrået 9mm Propaganda i Florianópolis i Brazil. Art director og illustratør Alexandre Guedes hylles herved.

https://www.facebook.com/9mmPropaganda

Insomnia,- I cant get no sleep . . . . . . .

Posted on July 18, 2013 by tommetanker

Mens vi venter på palmesuset tester jeg ut en drøm. Eller mareritt. Eller mareritt som skal bli til drøm ; One man camp. The Hennessy Hammock. The Tommetanker Insomnia Experience. Hengekøye fra helvete. Forhatt barn har flest navn. I cant get no sleep,- skal Faithless meddele oss alle på stranda på lørdag. Samtidig holder dusten Tomm på å lære seg å sove i hengekøye. Og ikke hvilken som helst hengekøye. Nei. Arild, min venn, har hørt meg syte om en slik en lenge. Og sytinga betalte seg. En dag kom Arild og Torhild og sa ,- Værsågod . Tusen takk sa jeg,- og jeg var den stolte eier av en Hennessy Hammock, expedition style. En turhengekøye som veier lite og gir god le for vær og vind. Nå skal jeg sove i skogen tenkte jeg. For når jeg kjenner etter så er jeg jo glad i skogen. Men først en prøvenatt mellom to fornuftige og velkjente furutrær på hytta. Når jeg skriver dette er jeg akkurat ferdig med mitt fjerde forsøk i køya. Min fjerde natt. Den fjerde nattevakten. De tre første nettene ble våkenetter. Mine tomme tanker hadde ikke tenkt på at Tomm sovner som regel på magen i senga. ? Har du noen gang forsøkt å ligge på magen i ei hengekøye.? De tre første nettene vred jeg så mye på meg at jeg våknet dehydrert. Men i natt sov jeg. Ikke godt men jeg sov. Gleder meg til i natt.