Det er 8. desember og 26 cm snø og 26 kuldegrader og 26 i IQ
Jeg har vært mye på Hovden. På Hovdehytta med mamma og pappa og storebror. Fellesturer, fellesmiddager og felles snøballkriger. Turen opp hit fra Kristiansand tok ca. 6 Donaldblader. Og som ungdom ble jeg med i Oddersjå Slalomklubb. I etterpåklokskapens navn var nok det en glipp. Dersom en bor i
Kristiansand, et av norges mest snøfattige steder, er muligens ikke alpine grener det en bør satse på. Vel, siden jeg har 26 i iq og er en dust uten selvinsikt satset jeg på slalom et par år. Opp og ned til Hovden i Oddersjås gamle spybefengte buss uten varmeapparat. Overnatting på Hovdehyttas anneks uten varmeovn. Ikke ble jeg noe god heller. Men gudd å gøy. Nå er jeg i leiligheten til min bror. Heldige oss får låne den av og til. Kun 26 cm snø, så det blir lyngtoppturer som gjelder. Gamle ski sliter seg fremover med meg oppå. Det er kaldt og uendelig flott. Bittesmå skoger av is kler små bekker og elver. Hvis en åpner øynene så ser en så mye fint.
Rim og ros og ingen ris. Hvilken start på dagen. Juleshowpremieren var , – litt magisk. Ikke for meg siden jeg ikke var der. Men for de som var der. Det er godt. Et teppe av nerver og angst har blitt trukket vekk, og nå bare gleder vi oss til resten av juleopptrappingskaoset. Vi i Blank.
.
Et underlig fenomen er det. Juleshowet på torvet, eller 3D mapping som det heter på fagspråket. Eller 3D mapping som det heter på et annet fagspråk. Selv så jeg det måpende i går kveld på førpremierende og håper alle dere ser det mange ganger like måpende som meg. God Jul fra jobben min og meg. Selv går jeg glipp av premieren da skituppene peker til fjells. Men jeg kommer til å se det mange ganger før julen er over. Ha en fin stund og ta med noen unger.
Også i år skal vi på jobben hjelpe til med julestemningen i kvadraturen. Vi holder akkurat nå på med å legge siste magiske hånd på verket. I 2 måneder har vi brukt mye av vår tid på å leke med Nordea-bygget på torvet. Kvadraturforeningen i Kristiansand har gitt oss stor tillit og stoler på våre mystiske hoder ved å gi oss frie tøyler. Ideskissene som kom til sensommers har nå blitt til fantastiske visualiseringer og illusjoner som skal projekteres på dette vakre bygget. Kent, Tor og Morten på jobben lager eventyr på datamaskinene sine. Terje holder i trådene. Det er gøy
at så mange venner og kjente sier de ser frem til årets lysshow. Noen er lei seg for at de ikke fikk se det i fjor, men lover at de skal få det med seg nå. Andre sier de så det mange ganger forrige jul og gleder seg vilt til årets. Jeg håper mange vil ta turen ned og bli med på vår lille reise. Det kjennes som en ære å få lov til å være med på å lage dette. Jeg både ønsker og tror at store og små hjerter blir varmet og julen blir elsket. Jeg gleder meg til å kikke opp på veggen, og det burde dere og.
Sauer er ålreite dyr. . . . . . .eller ikke . Få vet
hva som virkelig skjuler seg i en lodden gjennomsnitts saueskalle. De gjør miner til slett spill. Går der
hele dagen og daffer blandt strå og egenproduserte mokkabønner. De ser så fredelige og troskyldige ut. Kvite i bungende vinterull. Men pelsen bedrar. Jeg vet nå hvor J.R. Tolkien fikk sin inspirasjon fra, når han så for seg Saurons onde øye. Øyet som utstråler ren og uhildet ondskap. Han må ha vært på Timenes en skumringsdag i desember en gang. Og dette opplevde jeg etter en fin skogstur. Intetanende tuslende hjemover i mørket som begynnende omsluttet min kristne kropp. Jeg så dem i øyekroken og snudde meg. Gudd og gudd. Ren ondskap fra sauene på jordet. Hvite sorte får på Timenes . . . . . . .
Man against machine. Skummelt spørsmål i jula, men lett allikevel å gjøre et valg. Julegaver lagd av mennesker og ikke maskiner er mer personlige og mye gøyere å få. Og personlighet og egenart finner du i bøtter og spann i helgen dersom du tar turen til festninga i Kristiansand. Designernes Julemarked på Christianholms Festning. Lørdag 1. og søndag 2. desember kl. 12.00 – 17.oo
Men litt snålt at ikke kaffen

