Du skal ikke puste på andre. Du skal ikke ta på andre. Og hoster du dør du. I alle fall i andres øyne. Forskere sier det tar 66 dager å endre en vane. I snitt. Vi begynte å endre vårt syn på nysing og hosting for et år siden. Det er lang tid og nå er vaner endret. Vi mistenkeliggjør vi alle som kremter. Vi ser stygt på alle som hoster. Og nyser du. . . . .. . .Vi ble pålagt å holde avstand for et år siden. Slutte å klemme og håndhilse og ta High Five. Akkurat som spriten vi alle nå tar intravenøst, gjennom hendene, er vi i ferd med å bli et sterilt folkeslag. Redd for kontakt og redd for impulsivitet. Vi sier ikke lenger God Bless You!, Gesundheit! eller Prosit! om noen nyser i vår umiddelbare nærhet. Vi sier Fuck You!. Og nyser du på bussen starter du et karantenekaos i hodene på alle dine medpassasjerer. Enten blir du kasta av, eller så går alle de andre av på neste stopp.

Vi som har opplevd dette året og sikkert månedene som kommer vil aldri bli som før. Opplevelsen har vart mer enn 66 dager og forandret vår væremåte ovenfor våre medmennesker. Denne tiden hav vært noe dritt og jeg ville helst vært den forruten. Jeg savner å spille fotball med kamerater. Jeg savner å stå å hoppe på en festival i Danmark. Jeg savner fulle busser. Jeg savner det, men jeg vet ikke om jeg vil like det lenger.

Det jeg savner er å være forkjøla uten å bli uglesett.