!

Gudd å frekke. Ualminnelig åpenlyst og dårlig kamuflert kom de. De danske drenge. De danske vanntyvene. Kildetyvene. De som ikke har vann sjøl,- tyvene. Og det var vannet til oss Kristiansanderes stolthet de vill ta. Bryggerikilden. Kjærlighetsskilden. I 1932 sørget bryggerimester Otto Christiansen for at det ble boret etter vann på Christianssands bryggeri eiendom. Etter observasjon av litt vannoppkomme på tørre somre i bryggeriets hage, samt en dyktig svenskes ønskekvist tok han den avgjørelsen at “Her skal det bores”. Og rent kildevann fant han. På 32 meters dyp ligger den. Kilden som CB sitt gode øl og vann er brygget på.  Men her en dag oppdaget mitt våkne øye, mens tankene ellers var tomme, at noe var på ferde. Sammen med en anonym liten boremaskin var det noen som listet seg mot bryggeriets kilde. De plystret og lot som de bare var på søndagstur. Men jeg lot meg ikke lure og skulle akkurat til å varsle øvrigheita da noe gikk galt for disse boresluskene. Heldigvis måtte de ta sin boremaskin under armen, og tusle vekk igjen. Men det var nære på!

Lett tassende i tomme tassende tanker tasset tommetanker bort til fruktavdeligen på det relativt nye OBS overhypersuperübermarket. Mellom nedlessa handlepåskekurver og overivrige småbarnsmødre med gretne desillusjonerte småbarnsfedreektemenn på slep gikk jeg. Eller tasset jeg. En tilstand av butikkapati snek seg inn i lillehjernen. Enten er butikken for stor, eller så er jeg for liten. I alle fall blir jeg fort sliten. Inni mellom alle handledamene med handlekurvene sine ser jeg en overivrig mann med nytt leketøy. En Bipper. Bipp, Bipp, Bipp. En bipper som du selv kan bippe alle matvarene som havner i kurven. Enkelte menn kommer i en slik bippetranse. De farer gjennom reolene og bipper sokker, havregryn, 17 liter melk, skyllemiddel, skrujern og maling de ikke trenger. Gudd. Bippeland. “Og den som ikke bippe kan, den savner ikke bippeland”, nynner jeg.

Men jeg kom trygt frem til fruktavdelingen. Og der lå den . . . frukten min.  Fra Jamaica. Fra sol, sand, rytmer og frodighet. Ugli het den og ugly var den. En blanding av grapefrukt, sitron, appelsin, klementin og mandarin. Ugli. Underdoggen blandt frukter. Jækla dyr og jækla seig. Ser ut som en halvråtten appelsin. Men saftig. Jeg fant en sjelevenn på Obs.

NB! Frukten har egen hjemmeside:

http://www.ugli.com/index.html

Her portretterer de frukten blant annet sammen med en hund, uvisst av hvilken årsak. Kanskje hunden ligner frukten? Uansett, jeg hadde en hund en gang. Gjett hvilken type – – – – –

Har du prøvd å lage omelett av påskeegg. Speilegg? Eggedosis? Funker ikke. Skinnet bedrar. Fine og fjonge er de, men lite matauk. I min søken etter den virkelige sannheten. Den evige sannhet om påsken utenom alt det hellige, så kom jeg inn på det hellige allikevel.

Påskeharen er en fin miks av tradisjoner. I eldre tider trodde man at haren var hermafroditt (tvekjønnet) og kan få unger i fleng selv uten tap av jomfrudom. Dette førte selvfølgelig til en tilknytning til Jomfru Maria og da er vi inne i det hellige igjen. Samtidig med at denne langøra rakkeren humpet i vei hele året, døgnet rundt, har han også fått æren av å være et yndet motiv for fruktbarhet. Viste du at haren kan bli gravid mens den er gravid. Stilig. Høy barnetrygdutbetaling. . . Men, – Det at den bringer med seg egg, som igjen er et tegn på fuglenes og vårens fruktbarhet gjør det ikke bedre. Haren dukker opp i kirkekunst her og der og til slutt var det en kreativ fyr som skrev et eventyr som det brede lag av folket tok til sitt bryst. “De Ovis paschalibus ” Den handler om Påskeharen som kommmer med gaver, det vil si egg, til barna på denne dagen. Ikke ulikt julenissen.

Men så: En annen liten detalj om den utenomhellige som blir hellig er den Angelsakssiske gudinnen for daggryet, våren og fruktbarheten.,- Éostre. Også kalt Éastre, som er opphavet til det engelke ordet for påske,- Easter. Eastre på sin side hoppet til køys med Solguden som går opp i øst (east). Éastre sine symboler var haren og egget. Begge representerer jo fruktbarhet og dermed gjenfødelse. Festen til hennes ære var sånn ca samtidig med den kristne høytiden påske og smeltet sammen på et tidspunkt. Fest er fest.

Og siden kaniner er mer vanlig en harer har det overtd blitt til Easter Bunny.  Selv om vi hårdnakket sverger til Påskeharen. Med litt hjelp av kommersielle krefter uten tanker på moral, historie og etikk er haren og eggene nå en tradisjon hos oss, og i store deler av verden.

Ichthyology .Læren om ting som klør. Eller læren om “ikke” i trøndelags innerste avkroker, eller rett og slett læren om fisk. Vel, – under en av mine klatringer ut på sidetrådene på internettet kom jeg over ordet icthyology og likte det. Fin svung over det tenkte jeg. Kanskje jeg skal bli en Ichtyolog tenkte jeg. Damene blir nok imponert, tenkte jeg, – herrene også skal vites,- og konversasjone vil gå lett om rogn, gjeller og slo av ymse slag. Kanskje et sporadisk møte med likesinnede vil forekomme. Slik man gjør. Noen har sikkert dannet en Ichtyologiforening eller to? Det var da det slo meg (fiskeslo meg). Aha! Jeg liker ikke fisk utenom Sushi, så jeg slo den karrieren fra meg. Men vi nærmer oss badesesong og det er på tide å fine ut om man kan bli spist opp av hai. Til og med i Korsvikfjorden.

http://www.flmnh.ufl.edu/fish/sharks/statistics/GAttack/World.htm

Har du en fiske fetish? Sjekk her: http://www.asih.org/

I dette landet hvor TV-program som viser dumme måter å dø på blir populært, dør det folk. Serien http://www.spike.com/shows/1000-ways-to-die er etter manges mening god underholdning. Trist etter mitt syn. Lite respekt for den døde, og lite respekt for etterlatte.  Bare trist at det finnes et marked for slikt. USA er et folkerikt og stort land og generalisering av et folkeslag er det værste av alt. Også det farligste. Vi fnyser av en gruppe mennensker, selvom vi bare har møtt en av dem, eller kanskje ingen. Kun lest om den i VG. Generalisering er farlig. Så jeg skal ikke fnyse av alle som ser på dette TV-programmet. Men jeg synes det er trist at det finnes.

Død er som regel en lite ettertraktet ting. Man vil jo ikke dø, og man vil minimere risken. Her er fakta en god ting. En studie fra 2003 viser hva borgerne av USA døde av den gangen og hva statistikken gav dem av muligheter. Tabellen viser hva du kan forvente å dø av som amerikaner:

Annual Risk Of Death During One’s Lifetime

Disease and Accidental Causes of Deaths	Annual Deaths	Death Risk During One’s Lifetime
Heart disease	652,486	1 in 5
Cancer	553,888	1 in 7
Stroke	150,074	1 in 24
Hospital Infections	99,000	1 in 38
Flu	59,664	1 in 63
Car accidents	44,757	1 in 84
Suicide	31,484	1 in 119
Accidental poisoning	19,456	1 in 193
MRSA (resistant bacteria)	19,000	1 in 197
Falls	17,229	1 in 218
Drowning	3,306	1 in 1,134
Bike accident	762	1 in 4,919
Air/space accident	742	1 in 5,051
Excessive cold	620	1 in 6,045
Sun/heat exposure	273	1 in 13,729
Lightning	47	1 in 79,746
Train crash	24	1 in 156,169
Fireworks	11	1 in 340,733
Shark attack	1	1 in 3,748,067

Sources: All accidental death information from National Safety Council. Disease death information from Centers for Disease Control and Prevention. Shark fatality data provided by the International Shark Attack File.

Lifetime risk is calculated by dividing 2003 population (290,850,005) by the number of deaths, divided by 77.6, the life expectancy of a person born in 2003.