Sommergjester er hyttas frynsegode
Bål with Paul
Sommergjester om sommeren er sommerens sikreste tegn. Vi kaller det et frynsegode. For vi er så heldige å få mange fine folk på besøk om sommeren. Venner og familie kommer og blir hos oss helt til de drar igjen. Av og til kommer Lee i båten sin. Eller Arild i sjekta. En gang kom Bjørn padlende. Og her en kveld kom Paul kjørende. Jeg fyrte bål med Paul. Vi satt å prata til gjespinga tok over. I går reiste Silje, Davide og lille Anton hjem til Oslo igjen etter de har bodd på hytta i en uke. Og Ragnhild, Oda og Runar var her litt før i sommer. Vi er så heldige at vi har en liten hytte på en liten odde i en liten fjord. Og vi er så heldige at vi er ganske hyggelige folk. Alle gjestene er hyttas frynsegode.
Takk alle som kommer, det gjør livet til en sommer.
Davide og Anton
Av og til kan et bilde, eller i dette tilfellet en gateplakat, si mer enn tusen ord. I alle fall hos meg. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gå inn her før jeg går å klipper meg. Det er noe inni meg som lokkes inn. Det høres jo spennende ut, og prisene er det ikke noe å si på. Jeg undres på hva forskjellen er mellom Herreklip og Herreklip pensjonist? Rent bortsett fra 5 kroner da. Samtidig er min sørlandske bluferdighet og semireligiøse moral i veien for min inntreden i dette lokalet. Kanskje det er et fint sted å jobbe. Jeg kikket litt på skiltet og så for meg ting jeg ikke skulle se for meg.
Det kalles barnearbeid og jeg er ikke stolt av det. Men alt lå til rette og jeg gikk noen omveier rundt mine prinsipper denne dagen. For her kunne jeg utnytte dette lille menneskets lyst til å kaste ting. Foreldrene hadde allerede advart meg om hans trang til å plukke opp steiner og kaste dem av gårde. Jeg så mitt snitt. Denne muligheten kommer ikke ofte. På hytta har vi nemlig digre furutrær som kaster velsignet kjølig skygge på hytta disse varme sommerdagene. Resten av året kaster de forbanna uvelsigna kongler ned på bakken. Over alt. Og følelsen av å løpe barbeint på gresset og på svabergene stilner kjapt i det du trør på ei utsprunget kongle. XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
Det er underlig å assosiere i Danmark. Små kartoffelforvrengninger i hodet setter et lite smil i midt ansikt. Forbipasserende på gaten i Skagen lurer muligens på hvorfor denne norske syklisten stopper, undrer, og tar bilde. Jeg kan av sensurerende hensyn og god moral ikke utdype helt hva som spilles av inni hodet mitt. Dere får se selv. Kanskje dere også smiler litt.
! 