For et år siden. Altså i fjor for de matematisk evneveike, landet det ei måke på karmen utenfor kontorvinduet i Ægirsvei. Riktignok er vi uttalte sauevenner, men våre store
naturlige hjerter levner plass for våre bevingede måkevenner også. Det landet ei måke altså. Med ett bein. Landmine, – tenkte jeg. Krigsveteran,- tenkte jeg. Eller kanskje den har gått i ei måkefelle,- tenkte jeg. Måkesaks,- tenkte jeg. Muligens en oversulten avmagra sjøørret har nappa av beinet,- tenkte jeg. Organdonasjon? Landa på strykejern? Mulighetene var jo mange og måka fløy bare vekk når jeg henvendte meg til den. Men dette var for et år siden. I vår kom svaret. På ny landet denne enbeinte måka på karmen, slapp en måkebærsj, og kalte på vennene sine. To av dem kom, og da så jeg det. Måkefrekkisen til høyre hadde stjålet beinet. Ikke rart de skriker.

One more, and he’s absolutely legless…
Next year , kanskje.