Det er rart når noen dør. Jeg har ennå ikke dødd, så jeg vet ikke helt hvordan det er å dø. Men når noen andre dør er det spesielt, og for oss som ikke er døde er det trist at noen andre dør. Ei jeg kjente døde nettopp. Plutselig. Det er rart. Plutselig borte fra våre små liv for alltid. Aldri mer i synet. Bare i minnet. Jeg kjente henne ikke godt, men mange jeg kjenner godt kjente henne godt. Tårene rant i begravelsen. Ikke for henne jeg ikke kjente godt. Men for de som kjente henne godt som jeg kjenner godt som gråt. Også med sin død har hun bragt oss sammen. Alle de jeg ikke ser til vanlig, men som jeg liker godt var der. Nye bånd, og nye historier kommer frem.  Flotte folk jeg sjelden ser. Venner og slekt. En fin begravelse er egentlig en fin ting. Takk Karin, for denne fine stunden. Du hadde et rikt liv og du er til stede i mange minner. Takk for de du har lært meg å kjenne.

Takk.