En stille dag på Korsvikfjorden. Grått som komper. Dystert som komper. Dunkelt som kompevann. Trist, fuktig, tåke, og skummelt. Som komper. I tillegg dukket disse opp. Plutselig. Jeg så ikke hvor de kom fra og tør ikke se hvor de drar. De tre skumlemørke menn. Tre fryktinngytende menn med fiskestenger. Sjelefiskere. Med stenger og sneller og spinnere og sluker sanker de det de ser. Hold barna innendørs. Skalk lukene og luk skalkene. De er her for å høste av sjelenes åker. De tar fatt i alle de som noengang har syndet. Det bærer rett i dypet. Rett i den våte grav hvor en for alltid vil leve blandt paltorsken. Forbli på havets mørke bunn, kledd i tang og tare. Disse tre tvilsomme og dødslignende menn gjorde dagen nifs og dørene ble låst denne kvelden. De minner om komper. Scenen jeg iakktar ute på fjorden er som hentet ut fra en  god gammel kompeoppskrift. Grått, glatt og skummelt.