En stille dag på Korsvikfjorden. Grått som komper. Dystert som komper. Dunkelt som kompevann. Trist, fuktig, tåke, og skummelt. Som komper. I tillegg dukket disse opp. Plutselig. Jeg så ikke hvor de kom fra og tør ikke se hvor de drar. De tre skumlemørke menn. Tre fryktinngytende menn med fiskestenger. Sjelefiskere. Med stenger og snelle
r og spinnere og sluker sanker de det de ser. Hold barna innendørs. Skalk lukene og luk skalkene. De er her for å høste av sjelenes åker. De tar fatt i alle de som noengang har syndet. Det bærer rett i dypet. Rett i den våte grav hvor en for alltid vil leve blandt paltorsken. Forbli på havets mørke bunn, kledd i tang og tare. Disse tre tvilsomme og dødslignende menn gjorde dagen nifs og dørene ble låst denne kvelden. De minner om komper. Scenen jeg iakktar ute på fjorden er som hentet ut fra en god gammel kompeoppskrift. Grått, glatt og skummelt.
De er sikkert komp-iser…
Har de forresten ikke lært at kun en skal stå i båten samtidig?
He, he. Katsjing. Det er ingen som tør si det til de at bare en som skal stå om gangen.