Aksepter Venn. Godta Venneforespørsel. Like. I:-)

Det er en underlig verden jeg går inn i hver dag, hver morgen. Jeg setter meg ned ved kjøkkenbordet klokken 0638 sånn cirka og skriver på bloggen min. Jeg skriver tull og vissvass og av og til noe med mening. Når bloggen er skrevet poster jeg lenka på facebook, slik at alle mine venner kan se hva jeg har skrevet. Om de vil. Noen av vennene mine kjenner jeg. Noen av vennene mine vet jeg ikke hvem er i det hele tatt. Allikevel tillater jeg at de leser alt jeg skriver, og at de ser alt som kommer på min “vegg”. Slik funker jo facebook. Mulighetene er der til å lage lukkede rom og små grupper. Men hvem gidder vel det. Når en venn poster “sulten” på facebook er det klart at en ønsker at alle skal se det og vite om det. ” Å, Gudd”, tenker jeg. “Han er sulten”. . . . . . . . . . . . . .Jeg lurer på om denne personen gjør det samme på bussen. Reiser seg modig opp og roper bestemt,- “Sulten!” før han setter seg igjen. Familien i setet bak klapper personen på skulderen og sier ,- “Liker”. Hvorpå damen tre seter bortenfor reiser seg opp, smiler, blunker, og setter seg. Hmmmmm. Jeg forundres over denne verden jeg går inn i hver morgen. Dette bevisstløshetens mekka som jeg er en del av. Men det er jo fint og. Vi skal jo være alles venn, også med de vi ikke kjenner. Å akseptere en jeg ikke kjenner som venn, er en god ting. Kanskje vi bør gjøre alt dette  i den virkelige verden. Jeg tror det.