Enkelte skilt forblir ikke forbigått i stillhet. Etter ca 1000 turer opp og ned Setesdal med Hovden som vendepunkt er det ett skilt som fnisete, kvisete tenåringsgutter og menn i alle de andre aldrene husker. Glidbjørg . . .. Hmmm. Vel. Nå, nå. Såh! Stopp tankene. Inn til høyre, over en bro og du er nesten fremme, om du tør. Vil vel egentlig ikke helt vite hva som er der. Brutte illusjoner eller bekreftende fryktsom sørlandsk syndelig sannhet. Nei. Glidbjørg er best forbikjørt til man kjenner fakta. Jeg prøvde å finne ut hva navnet kom fra, men kalrte det ikke. Så for meg bærer Glidbjørg fortsatt på sin hemmelighet.