Et øyeblikks tilfeldig haiku-lykke

Jeg tror en kan oppleve litt lykke hver dag. Det vikitge er å skjønne det. Å se det. Forstå at akkurat dette øyeblikket er  lykke. Jeg satt en morgen å så gjennom kameraet på fine morgenhimmelfarger. Krokete vinterklare eikegreiner i siluett mot fargene av de første solstrålene. Det var noe japansk over det, tenkte jeg. Det var noe som minnet om illustrasjonene som ofte følger små haiku-dikt. Plutselig var jeg i Japan og lurte på hvordan det ser ut der. Og like plutselig satt det en fugl på den krokete eikegreina i kameralinsa. Fuglen satt akkurat lenge nok til at jeg fikk nyte den, og gjort motivet digitalt ved å huske å trykke ned utløseren. Gudd å fint det var. En liten blåmeis gav meg et øyeblikks lykke en tidlig morgen i november. Jeg smilte når jeg gikk videre mot arbeidsdagen, og jeg smiler nå når jeg tenker på det. Takk lille Blåmeis.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s