Kjører en fra Hovden i mørket på vinteren er det med litt spenning i kroppen. I hvertfall hos meg. Jeg er ikke noe glad i å kjøre bil da. Det kan være glatt, det kan være elg, det kan være rånere og det kan være digre SUVere fra Hovden som tar deg igjen og prøver å kjøre inn gjennom bakvinduet ditt isteden for å kjøre forbi. Men spenningen slipper litt taket når jeg passerer Evje og Hornnes. Da er det liksom ikke så langt igjen hjem. Og det var i en slik spenningsnedtrappingmodus jeg var i da jeg etter en sving og fikk nærkontakt av tredje grad med en 5 meter høy snømann. Gudd. I et øyeblikk var jeg sikker på at filmen Taken var sann. Blendende lys, blinkende lys, blå lys, ailiens og landingslys. Alt komprimert på et lite område med en drithøy snillskummel snømann voktende over en flashy krybbe. Hvor Jesus var har jeg ikke peiling på. Troligens langt vekk. Jeg holdt på å kjøre av veien. Slingrede og bremsende stoppet jeg opp og så tilbake på dette infernoet av julestemning

“Kjør fint!” stod det skrevet med lys i snøen.