Vasken til Jan Andersen

janandersenvask_tommetankerjan_andersen_sin_vask_tommetankerJeg jobber i en paranoid bransje. Vi deler ikke. Snakker ikke. Sees ikke.  I en liten by som Kristiansand vet vi om hverandre, vi “kreative”. Vi som ikke trenger å gå med dress i møter, – vi som er tilgitt. “Han er kreativ”, hvisker de og peker. Vi som ikke trenger å dusje før representasjon,- vi er tilgitt. “Han lukter, men han er kreativ”,- hvisker de og peker. Vi som kjører i gjennomrustne biler og har snåle introverte hobbyer,- vi er tilgitt. Vi får lov til å være anderledes. Og vi er en gjeng som ikke deler tanker. Til det er tankene våre for verdifulle. En god ide skal ikke deles, den skal selges. Mistorstå meg rett,- det er deilig å være ideskaper. Det å slippe hodet løs på et emne. La hjernen flyte inn i en tunnel full av hindringer, feller, fallgruver, lokkemat, utveier og avveier for så å komme ut på andre siden med frøene til en ide. Det er selvtilfredsstillelse på høyt nivå. Jeg stod i går kveld og tenkte på akkurat dette. Fordi jeg stod og vasket meg i vasken til Jan Andersen. Han var en høyt aktet kreativ profil i Kristiansand for noen år siden. Huset han bodde i ble solgt og kjøkkenet revet. Og hun som kjøpte huset var Art Director. Og denne kreative gav vasken til en annen kreativ til en kreativ. Jeg fikk vasken. I år fikk den nytt liv i vår lille hyttevegg i Randesund. Så her står jeg og tenker på kreativitet og gleden ved å dele i en yrkesgruppe som ikke deler, mens jeg vasker hendene og pusser tennene i vasken til Jan Andersen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s