Bestefar finner frem akvarellblokka og vannfargene. Bestemor finner frem de tomme dorullene. Barnebarna finner frem seg selv. Nettbrettene ligger og sover. TV’n er i dvale og mammaer og pappaer er glemt. Vi finner frem litt kvalitetstid på klokka og bestemmer oss for at den skal deles. Og mens vi deler denne tiden skal vi massakrere noen doruller. Vi skal tygge i stykker tunga og konsentrere oss til pupillene møtes ytterst på nesetippen. Hva resultatet av denne kvalitetstiden blir er umulig å forutsi. Til det er fantasien for god og sceneskiftene for store. Og tiden ble lengre enn den vanligvis blir på denne tiden. Vi koste oss og laget masse som kan skremme selv de mest hardbarka bestefedre. Intensjonene om å lage koselige ting ble strukket langt og dorullene som skulle bli søte prinsesser og riddere endte opp med nye liv som skrekkbaroner. Men denne gangen var det ikke resultatene som telte. Det var tiden.