Dra ut kontakten – det er jul.

Julen er her nesten. Det nærmer seg og barn i alle aldre gleder seg. Barnet inni meg gleder seg oså. Pakker og stas. Mat og julemas. Jul er en fin tid. Dessverre ser det ut som snøen uteblir hos oss. Velsignelse for noen. Forbannelse for meg. Jeg er glad i snø. Jeg er glad i hvit jul og misunner dem som har det. Men det er vel prisen jeg må betale for å bo på Sørlandet. Landsdelen hvor komper og torsk er julemat. Men vi får lage julestemning selv. Vi sitter rundt bordet og klipper og limer. Vi lager peppekakehus. Vi bruker tid på hverandre. Vi går på julemarked og spiser julegrøt. Julens budskap ligger og svever over oss og omgir oss. Det liker jeg. Og jeg er muligens gammeldags, men det er noen som ødelegger min julestemning. Det er disse mennene som bruker lassevis med penger hos Biltema, Europris og Plantasjen på lysrekker fra Kina. Jeg mistenker at det ikke er julestemning og tradisjon de ønsker å fremheve,- men seg selv. Julen forsvinner i tusenvis av lyspærer, skyhøye strømregninger og glorete selvlysende reinsdyr. Nissen som står i hagen og blinker i takt med lyden av julesanger fra vannfaste høytalere til 1500,- kr stykket får meg ikke inn i julefreden. For meg forsterker de en fremmedgjøring av den kosen som jeg ønsker at julen skal være. I rettferdighetens navn finnes de som ønsker å lage noe vakkert i hagen sin. Noe smakfullt og fint. Men de er beklageligvis i mindretall.