Kristiansand er fin. Den er fin når den går på stille dorgefart, den er fin når det er full guffe.. Den var vakker i går på en solvarm julidag. Og mens vår vakre by fyltes opp med yre 20 åringer fra de beste vestkantene gikk Maya og meg på Sjøhuset. Og mens bystranda er frihandelssone for palmeolje og palmebrus under Palmesus nøt vi en vakker aften i havkanten. Kent og Siri inviterte oss til utepils og middag på Sjøhusets brygge. Det var helt topp. Det var altfor lenge siden merket jeg fort, for dette var en god kveld. Sola koste seg, servitørene koste seg, Maya koste seg og Tomm koste seg. Og mens Palmesus’ vakre unge kvinner i sine trange shorts slet med å få kontakt med de veltrente vakre unge mennene som heller ville se på seg selv enn på dem, ble vi kjent med nye folk. Venner av venner kom til og kvelden ble lang, men kort. Og mens DJ-ene på Palmesus tapte dunke-kampen mot en to-hesters marnamotor, vant kvelden våre hjerter. Takk for invitasjonen.