En stille morgen ved havet. Deilig og sjeldent. Og et sjeldent besøk kom også. Et par av den  utrolig sjeldne, men snurpete,  MåkUgla har kommet på snar visitas. De hekker i bølgebrytningssona og lever av fleinsopp, paltorsk og lav. Hua er rund og fin og snart eggleggingsklar. De legger egg på to-tre meters dyp. Hannen kalles ofte for ei HaukMåke, selv om den også hører til s-ugle slekta. Disse fuglene er såpass sjeldne at de kun finnes i hodet mitt på stille morgener. Og det er stille. Vannscooterne har ikke våkna ennå. Vinden er blåst bort og bølgene ferierer på Vestlandet et sted. Måkene i nabobukta koser med sine kompelignende unger mens kråkene klokelig holder kjeft. Egentlig er det bare meg og min halvtamme sildemåke; Kongen, som sitter her med våre egne taker. Han i stille håp om at jeg skal lette på ræva for å gå inn å finne noe mat til ham. Og jeg undrende om hvordan ei måkugle hadde sett ut.. God morgen verden.