Og da var kobba oppe av vannet. Skvettende på de hvitkantede bølgene . Det er deilig at kroppen husker bedre enn hodet. Jeg var ganske utrygg i dag siden det blåser mer enn trekk styrke. Restene avkulingen i går fyker inn fjorden og jeg tenkte en dum tanke. Seilbrett! + Tomm. Vel, det kunne ikke gått værre enn at jeg hadde havna innerst i fjorden. Der hadde jeg vært før for å sei det slik. Jeg hev meg utpå, og heldigvis husket kroppen hva som skulle gjøres. Akkurat som sykling egentlig. Alle de små basic tingene satt på plass. Og hodet gledet seg over det kroppen tok det med på. Det som ikke er helt det samme som når jeg var 16 var utholdenheten. Allerede etter 2 minutter kjente jeg tegn på total utmattelse. Etter 7 minutter oppdaget jeg at kanten på brettet er hardt når det treffer deg i kneet. Og etter 20 minutter hadde jeg tunnellsyn og bølgefobi. Men jeg ble blåst i land i nærheten av hytta og uten evne til å røre meg tok hodet over. Sliten og glad. Dette skal jeg gjøre mer. Fortsatt god sommer. Gleder meg til grill og rødvin senere dersom jeg klarer å løfte armene.
! 