Unødvendig begjær

biler

Det pirrer i begjærnerven. Hodet sier nei, men det ubestemmelige sier ja. Det rykker i pupillen og jeg kjenner klamheten komme. Jeg blir tørr i munnen og fuktig andre steder. Jeg tusler rundt og får anbefalinger og avbefalinger. Jeg ser etter bil. Og jeg vet hva jeg har og jeg vet hva jeg bør få. Men så er det det andre da. Det jeg vet jeg kan få, men bør holde meg unna. Jeg har råd til å være ufornuftig og ta de feile valgene. Men da går jo de rette valgene åt skogen. Og hva da med samvittigheten. Begjæret sies å være over  like fort som det etterfølges. Det skulle jo bare ikke vært der i det hele tatt. Fanken ta. Min gode trofaste bil går opp i sømmene. Den ruster i fra hverandre og jeg ser meg om etter nytt brukt nyttekjøretøy. Noe som kan frakte meg og mine behov rundt om kring. Jeg trenger tilhengerfeste og litt bagasjeplass. Og Maya vil ha blå bil. Og det er når jeg går rundt i disse flotte bilbutikkene at behovsprøvinga blir satt på prøve. Det er så mye fint som bare er litt dyrere. Det er så mye fint som også er tøft. Gjengbiler og konebiler. Muskelbiler og designerbiler. Gudd. Jeg sliter. Jeg har lyster jeg og, men dersom jeg for følger dem vet jeg at det blir feil. Gleden over å etterfølge begjæret blir sannsynligvis til irritasjon hver gang jeg går inn i nettbanken. Men jeg har ikke kjøpt ennå, så vi får se. Klarer jeg å holde tunga rett i forgasseren? Eller må hjernen legges i koilen for rehabilitering.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s