Visste jeg det ikke. Man kan kjøpe seg til lykke. Man kan investere seg oppover på himmelstigen og havne på parkeringsplassen utenfor St.Peter sin port. Og lykken min kostet 118.000,- hos AutoTeknikk. Min kjære følgesvenn, Bæ-Bilen, takket for seg. Den likte vann litt for godt og den trutnet ikke. Den åpnet seg. Den rustet i stykker. Dermed har uker med kameratslig bilutvekslingsytringer florert i min virkelighet. Venner og selgere har kommet med overbevisende råd til en intetanende bil-dust som meg. Det endte opp med en grå bil, selv om Maya ville ha blå. Mitt krav var tilhengerfeste. Vi er enkle sjeler når det kommer til bil. Venner spurte om den kunne gå fra null til hundre, og det kan den.  Jeg fikk heller ikke tilhengerfeste, men jeg fikk en bil med smarte bagasjeroms-løsninger. De som kjenner meg vet at jeg liker å kjøre rundt med ting, samle steiner, planker, busker, overkjørte vesener og det som verre er. Og midt i bagasjerommet fant jeg lykken. Bilen hadde innebygd lommelykt. Oh, lykkelige Tomm. Jeg omfavnet øyeblikket og levde i nuet. Det ene lyset i bagasjerommet kunne tas ut og var med ett omskapt til en lommelykt. Er det mulig tenkte jeg! før jeg besvimte av yr og sitrende glede.