Hva trodde du egentlig; du dukkejente. Hva trodde du egentlig kom til å skje når du kom til verden i en fabrikk et sted. Den drømmen du hadde om å bli del av en ekte fremtid, forfekte de gode verdiene og bygge opp under en godt menneskesyn var jo utopisk i utgangspunktet. Du er jo en sminkedukke. Sannsynligvis ble du ble nok født i en fabrikk i et land omgitt av fattigdom. Unnfanget av mennesker som ikke har så mye. Mennesker som ikke vet hvorfor du ser ut som du ser ut. Av mennesker som lurer på hvorfor du sitter der, fjern i blikket, med vansiret ansikt og agurkskiver i panna. Kanskje de tror du er alkoholiker, eller offer for trafficking siden du har lite klær og et tomt vinglass mellom bena. Men de tar jo feil, selvfølgelig. For din fremtid er hos oss. Vi som beklageligvis vet hvorfor du ser ut som du ser ut. Det er vi som skal kjøpe deg og legge deg i en julegave under et tre. Og det er vi som skal bringe videre dette synet vi har på skjønnhetsidealer og agurkskivenes fortreffelighet til en ny generasjon. Det er ikke vår plikt og ikke vår oppgave, men vi gjør det allikevel. Og du trenger ikke være så fjern i blikket kjære dukkejente. I bladet du har på fanget ditt; Fitness;  kan du lese om “Love Your Body” og finne sunne oppskrifter. Livet ditt er nok satt allerede, kjære Dukke jente. Mine beste ønsker for deg vil du oppleve som tøffe, og jeg er trist vemodig når jeg ønsker det. Jeg håper du får et liv i ensomhet og at ingen kjøper deg.