Kjære Oda og Ragnhild. Jeg vil få benytte anledningen til å unnskylde alt stygt jeg måtte ha sagt om dere. En hjerte-nær beklagelse for all kald pizza jeg har servert og all dytting og skubbing på brygga på hytta. Jeg vil videre få uttrykke all min smisk til dere og familien. Om jeg noen gang har sagt eller gjort noe som på uforklarlig vis har blitt tatt negativt opp av dere, så er det helt og holdent og utelukkende min skyld. Jeg er full av ære og ydmykheten blomstrer over deres prestasjoner i norgesmesterskapet i kickboxing dere akkurat har deltatt i. Norgesmestre i familien er jo noe å være stolte av. Alle mine gode tanker sender jeg mot nord og er evig takknemlig for at dere er mine nieser og så pass langt vekk. Skal dere sørover er dere jo alltid ekstra velkomne. Om dere gir beskjed på forhånd så kan jeg sette frem frisk frukt og bandasjer. Om ikke dere trenger det så trenger nok jeg det om jeg ikke kommer vekk i tide. Nøkkelen ligger der dere vet. Men jeg er ikke helt korka heller. Om dere kommer uanmeldt så begynner jeg nå med mine personlige forberedelser. Første skritt har vært å gå til innkjøp av en taktisk polo-skjorte. Hva det skal være godt for vet jeg ikke, men det kan ikke skade. Jeg er ikke klok, bare feig. Hver gang deres storebror kom på besøk havnet jeg med mitt hode under hans arm. Det varte i 7 år. Siden dere nå har ervervet de samme ferdigheter må jeg jo være klar.

Og mine gratulasjoner går igjen tusen ganger til de klokeste, flinkeste, vakreste, søteste, høfligste, mest omtenksomme og sterkeste niesene i verden.

Hilsen Onkel Tomm